Kjære folk!
Før jeg skriver videre om identitet, må jeg viser fram denne skjønnheten som står utenfor soveromsvinduet der jeg våknet i dag. Det er forøvrig et skikkelig møkkavær, men det har ingen tenkt å bry seg om.
Så var det identitet min.
Nitimen har sin egen utegående reporter som av og til på direkten prøver å finne ut hvor godt det er mulig å bli kjent med et menneske på fire minutter. Det er interessant å høre hva de forskjellige velger å fortelle om seg selv. De aller fleste starter med navn, alder og yrke. Dette er trygge ting å fortelle om for de fleste av oss. Deretter er det svært forskjellig hva som dukker opp, men reporteren er både flink og ganske nærgående i spørsmålstillingen. Og har du først sagt ja, må du vel kjøre fireminuttersløpet helt ut. Jeg har tenkt på at de som stiller opp på slike intervjuer, sannsynligvis kan føye to egenskaper opp på lista over hva som beskriver egen identitet: Modig og åpen
Jeg tror vi kan putte alt som har med identitet å gjøre inn i figuren over
- Personlig identitet:
Her finner vi spesielle kjennetegn, egenskaper, talenter og ferdigheter, karaktertrekk og adferdsmønster. Det er vel også her, innerst inne, at vi stiller disse store spørsmålene: Hvem er jeg? Hva vil jeg med livet mitt? Da kommer vi jo også ganske raskt inn på verdier og interesser. - Sosial identitet:
Her kan vi stille spørsmål om den litt mer offentlige siden ved oss selv: Hva er mine roller og hvordan ønsker jeg at andre skal se på meg. Her finner vi forholdet vårt til familie, venner og nære kolleger. Hvor mange av disse slipper vi til slik at de får en titt inn i den innerste sirkelen? - Kollektiv identitet:
Ytterst finner vi slikt som klasse, utdanning og grupper der vi er akseptert. Det henger jo igjen selvsagt sammen med de to ringene innenfor.
Jeg har ikke tenkt å ta for meg alt dette. Disse sirklene representerer ingenting annet enn mitt eget behov for ryddighet og struktur. Jeg trenger slike «gjerder» å slippe assosiasjonene løs innenfor.
Til slutt i dag: Må vi bestemme identiteten vår en gang for alle? Er det ikke helt greit å være søkende og på leit? Vi blir jo stadig utsatt for nye impulser og tar til oss ny kunnskap. Da må det jo også være helt greit å slippe taket i gammel overbevisning av og til. Det kan jo også være morsomt å kunne overraske seg selv og andre med egenskaper og interesser som i utgangspunktet synes som motsetninger:
Jeg synger opera og danser hip hop.
Jeg leser Se og Hør og Morgenbladet.
Jeg er kristen og stemmer Rødt.
Hvorfor ikke?
Hilsen fra K-M
Kjære folk 