LÆRERHJERTET MITT

Kjære folk!

Hva skal du bli når du blir stor da, jenta mi? Jeg husker spørsmålet. Her er den første gangen jeg kan minnes at jeg hadde noe som kunne ligne på et svar:
Nabokona var bortreist
Vi hadde nøkkelen
og tillatelsen
til å se
fjernsyn

Da jeg
i svart-hvitt og
i bortekaldt
tussmørke hørte
«La meg være ung»
bestemte jeg
at jeg også
skulle bli
Wenche Myhre

Jeg kan ikke huske akkurat når jeg begynte å lure på om det var lærer jeg skulle bli, men jeg husker godt forsøksåret mitt som ufaglært lærer ute i havgapet på Blomvågen skule i Øygarden kommune. Jeg var 19, det var litt ensomt, det var utedo og vinterstormer, men det var først og fremst moro. Jeg underviste seks dager i uka, var klassestyrer for 1. – 3. klasse og faglærer i sjette. Merkelig nok er følelsen av mestring det jeg husker best.

En helt spesiell episode satte seg godt fast i hukommelsen min. Det var felles planleggingsdag for lærerne i kommunen, og vi tre lærerne fra Blomvågen hadde tatt båten til ei anna øy for å gå på kurs sammen med alle de andre i skoleverket i kommunen. Jeg husker ingenting av innholdet, men opplevelsen av å måtte vente på gangen den siste timen, den satte seg. Det skulle nemlig være møte i Norsk Lærerlag, og på den tida kunne ikke ufaglærte bli medlemmer. Da bestemte jeg meg for to ting:
1. Jeg skulle bli lærer på ordentlig
2. Jeg skulle organisere meg
Slik ble det. Norsk skole og fagforeningsarbeid ble både yrkesliv og en ganske stor bit av identiteten.

Etter at jeg ble uteksaminert fra Oslo off. lærerskole og fikk ferdigstempelet som lærer, var jeg så heldig at jeg fikk tildelt verdens flotteste førsteklasse som i tillegg hadde verdens triveligste foreldre. Som et ekstra pluss fikk jeg verdens beste og mest støttende kolleger. Alt dette gjorde at jeg ikke et eneste sekund tvilte på om jeg hadde gjort riktig valg av yrke.

IMG_2332
Her er de, de første, som alltid vil være «mine». 

Jeg hadde ønsket å bli Wenche Myhre, men fant ut at hun helt sikkert hadde et mye kjedeligere yrkesliv enn det jeg hadde. I hvilket annet yrke enn læreryrket kunne jeg ha fått anledning til å bruke helemeg? Som lærer kunne jeg jo snakke, lytte, forklare igjen og igjen, være blid og glad, tøyse og tulle, snakke om viktige og alvorlige ting, synge, danse, løpe, øve, trene, hoppe, organisere, administrere, skrive stort og vakkert, teste, trøste og prøve igjen og igjen, synge, spille, mime, rope, fortelle med hørespillstemme, lese høyt med mange stemmer, spørre, veilede, tegne, male, klippe, lime, sy, passe på, lære meg og lære bort, prøve ut, strikke, hekle, hilse, klemme, være voksen, være rar, være sammen, være stor, kunne leke, planlegge, evaluere, fikse, ordne, lete etter svar, være sliten og aldri være ferdig fordi det alltid var noe jeg kunne ha gjort mer, bedre, annerledes eller minst en gang til.

IMG_3086
Her er leke-, tulle- og tøyselæreren i sving på Tonstad i Sirdal. 

Inne i meg vil det alltid banke et lærerhjerte.

Hilsen fra K-M

 

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s