Kjære folk!
Når jeg står her inne
med blikket mitt
der ute,
har jeg ikke strev
Selvsagt har jeg nok
kjas og mas
her inne,
men dette øyeblikket
hver morgen
har jeg ikke noe
annet enn
der ute.
Dagens glede kommer ikke av seg selv. I dag synger jeg med flinke Ida Wroldsen: «Salvation never came from changing` body parts. You`r so much more than all your body parts.»
Dagens glede er skrevet til alle lubne, gladtjukke, glatte, magre, tynne, skrukkete, høye og lave i alle fasonger: Vær glad i deg selv!
Om ikke annet, så for alle dem som kommer etter og som tror at man må fylle på, stramme opp, sprøyte inn eller skjære vekk for å være god nok. Vær et godt forbilde! Vi er vakrest slik vi er!
Jeg ser rynkene mine, men jeg har slett ikke tenkt å gjøre noe med dem. Det er ikke pent når litt gamle damer er fullstendig uten spor av alder og levd liv.
Rynker er en del av hudens naturlige aldring. Huden blir tynnere og mister noe av de elastiske egenskapene sine. Absolutt alle vil komme til å oppleve dette i større eller mindre grad, og årsakene er mange, blant annet arvelige forhold.
Selv om vi blir eldre, må vi selvsagt ikke slutte å ta vare på oss selv. Vi må bare ha helt andre forventninger til eget speilbilde enn det vi hadde for 20 år siden.
Selvfølgelig ser jeg det hver eneste morgen; speilbildet har forandret seg ganske dramatisk, men hva skal jeg gjøre med det? Et bedre spørsmål er: Ønsker jeg å gjøre noe med det? Svaret er et helt klart NEI!
Jeg tror på det naturlige:
- Vær stolt av den du er.
- Prøv å gå med ryggen rak.
- Smil! Blide folk er mye penere enn sure.
Hvis du er den du er, kan du trygt løfte hendene dine opp mot ansiktet uten å være redd for at leverflekkene skal avsløre deg. Det er til å bli glad av når hår, hud, hals og hender passer sammen og ser ut som om det sitter fast på det samme mennesket.
Til slutt litt tøysete, men likevel helt alvorlig:
Kan ikkje nokon
skrive det
svart på kvitt
med store bokstavar
over heile sida
at det slett ikkje er fint
i det heile
når folk
går rundt
som ein kopi av
gud veit kven og
med eit andlet
utan eit einaste spor
av levd
liv
Det hadde vore fortreffeleg
feiande flott, –
eg trur jamvel
dei aller fleste
ville vorte glade
dersom Stortinget kunne vedta
ein gong for alle
at det var vakkert å sjå
stolte kvinner
med folder og furer
glade kvinnfolk
med linjer og skrukker
både her og der,
at det var god smak
å eldast normalt og
å kunne verte gammal
utan å måtte
skjære vekk,
fylle på,
sprøyte inn
Eg trur faktisk
retteleg mange
ville verte takksame
og svært glade
dersom regjeringa
gjekk inn for
det naturlege
Helsing frå K-M
Kjære folk 