sinne – Kjære folk

PRIVILEGIUM, EI MERKELEG OPPLEVING OG OPPRØR

Kjære folk!

Det er så fint ver her i sør-aust. Me som er så heldige at me har det slik, må ikkje gløyme å glede oss over det.

I dag er det eitt år sidan 40 000 norske skuleelevar streika for klimaet og demonstrerte i Oslo og på meir enn 70 andre stader. Dette ungdomsengasjementet er ein del av det eg tek opp når eg blant anna skriv om «opprør» på bloggen min i dag. Eg kjenner at det er godt å kunne tenkje litt på andre ting enn virussmitte av og til.

Fortsett å lese «PRIVILEGIUM, EI MERKELEG OPPLEVING OG OPPRØR»

NÅR JEG BLIR SINT

Kjære folk!

«Å, huff a mei! Å, huff a mei!
Jeg er så sint som fy,
for alt er bare tøys og tull iKardemommeby.
Hvis bare alle var som meg så ville alt blitt bra,
men ingen andre er som meg, og langt, og langt i fra.»

Jeg starter her med det første verset av Tante Sofies Vise av Thorbjørn Egner. Jeg må innrømme at teksten passer godt av og til. I mitt illsinte hode kan jeg da være sikker på at verden hadde vært et mye bedre sted dersom alle andre hadde vært som akkurat meg.

Det er ikke så ofte jeg er sint, men jeg har i alle fall tre typer sinne inne i meg.

Fortsett å lese «NÅR JEG BLIR SINT»

Har etter mange tiår med bustad utanfor Hallingdal, flytta heim att til Ål. Har hatt ei mangslungen karriere i skuleverket. Er kone, mor, farmor og bonus både det eine og det andre.
Kvifor byrjar ei såpass godt vaksen dame å skrive blogginnlegg? Kombinasjonen av å vere grublande, nysgjerrig og skriveglad har skapt eit behov for å ha ei flate å uttrykkje seg på. Derfor er det stor stas når såpass mange finn glede i å lese.
Her er det lite tull og jåleri, men mange tankar om både fakta og fantasi, røyndom og draumar.