Kjære folk!
Jeg skrev i går at jeg ville finne på noe «gladere» å skrive om. Valget ble det norske språket. Hurra! Ja, for det er morsomt! Men aller først litt vår. Bare fordi det gjør meg glad.

Hvorfor i all verden skal jeg skrive blogginnlegg om språk? Det enkle svaret er fordi jeg synes språk er morsomt og interessant, men det finnes mange flere svar.
Tenker vi i det hele tatt over hva vi bruker språket til i løpet av dagen?
- Si god morgen til eget speilbilde
- Bekymre oss for boligprisene
- Lytte til nyhetene på radio
- Krangle med gubben eller gamla
- Be til gud-vet-hvem
- Lese dagens stjernetegn
- Google hvor gammel Siv Jensen er
- Irritere oss over reklamen på Facebook
- Lese en oppskrift når vi skal lage pai for første gang
- Skrive en e-post til sjefen for de dårlige tidene
- Ha en god eller mindre god samtale
- Si at du elsker henne over alt på denne jord

Jeg kunne ha drevet på i det uendelige med oppramsing av hva vi bruker ord til.
Dessuten er språket identitet, humor, lek, tidsfordriv, jobb …
Jeg bruker språket til å mate nysgjerrigheten, finne nyansene og lete etter sannheten.
Språket gjør meg glad, rørt, smartere, jeg formidler meninger, verdier og følelser, – og jeg må innrømme at jeg også kan bli veldig irritert av språk.
Jeg skal altså skrive om språk av alle disse grunnene, og også fordi, når jeg bruker språket, så ønsker jeg å gjøre det så bevisst som mulig. (Jeg håper noen la merke til at jeg skrev så bevisst som mulig og ikke så riktig som mulig. Jeg trenger jo ikke å forholde meg til noen læreboknorm. Her på bloggen min gjør jo jeg som jeg vil. Jeg skriver blant annet rett som det er punktum foran men, og jeg bryr meg ikke om å ha fullstendige setninger hele tiden.)
Jeg skal konsentrere meg svært lite om for eksempel språkhistorie. Det jeg har lyst til å skrive om er blant annet
- kommer språket vårt til å forsvinne
- engelsk påvirkning
- irriterende språkbruk
- gammeldagse ord
- å leke med språket
Så håper jeg at noen kommer til å finne litt både glede og nytte i mine assosiasjoner og tankerekker.
Hilsen fra K-M