Kjære folk!
Ute er det strålande vår. Her inne har det no i fleire veker handla om ganske tunge ting. Eg trur eg må finne på noko å skrive om som har litt lettare rytme og noko gladare innhald etter dette.

Som avslutning på temaet om tabu, død og slikt; to dikt som eg ikkje heilt veit om er mest tøys eller alvor. Her kjem fyrst eit dikt om slikt som er tabu:
Elefantane
Alt dette er berre for moro,
for våren som kjem
med papirdokker
og revar bak øyret. Ingen
har noko å røme frå
her
Elefantane
dei står ute. Dei
ventar
på at ein eller annan idiot skal
late opp gapet sitt
og sleppe dei ut
fram
inn i rommet
slik at all denne gleda kan gå over
Og heilt til slutt ein liten fantasi om etter døden
Eg skal danse
Når Frank Sinatra grip
mikrofonen,
Martin Luther King jr. stemmer bassen og
Simon Peter set seg ned ved trommene, då
spring eg over plenen
for å kome heilt fram til scena
Der skal eg stå
med armane i veret,
danse, duve
og klappe på toaren
heile kvelden. Dagen
etter
har Marie Curie munnspelkonsert
med Maria Magdalena på obo
det er fint det og
God laurdag!
Helsing frå K-M