Kjære folk!
Ute er det strålande vår. Her inne har det no i fleire veker handla om ganske tunge ting. Eg trur eg må finne på noko å skrive om som har litt lettare rytme og noko gladare innhald etter dette.

Kjære folk!
Ute er det strålande vår. Her inne har det no i fleire veker handla om ganske tunge ting. Eg trur eg må finne på noko å skrive om som har litt lettare rytme og noko gladare innhald etter dette.
Kjære folk!
Folkehelseinstituttet skriver i en artikkel fra 2015 at «andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 til 52 prosent.» Det betyr at dette angår mange mennesker, men at det likevel kan være vanskelig å snakke om.
Hvis vi i tillegg til å se på prosenttall, ser på de viktigste risikofaktorene for å utvikle psykiske lidelser, så finner vi ting på den lista (fra hviteorm.no) som de aller fleste av oss har blitt eller kommer til å bli utsatt for:
Kjære folk!
Først i dag noe helt annet enn temaet det egentlig skal dreie seg om. En av dem som hører til i «gjengen» min, fyller år i dag. Han ønsket seg et dikt, og jeg sa «det skal bli». Vi har ikke så mange felles plattformer, men jeg vet at bursdagsbarnet leser bloggen min av og til.
Kanskje
gammel nok
til å vite
hva du vil
og helt klart ung
nok til å kunne
gjøre det
Vær klok
nok til å lete
og samle
noe hver dag
en glitrende glede
for alt
en skjelvende sorg
for ingenting
Du har
millioner av
anledninger!
Gratulerer,
du er jo bare
tretti
Så over til de språklige tabugrensene.
Kjære folk?
No går denne påska mot slutten, men her eg er, skin sola framleis frå ein klarblå himmel med berre to små pynteskyer på seg. Det har vore fine dagar, og eg har ikkje skjenka bloggen min mange tankane den siste veka. I dag tidleg vakna eg og kjende at eg var skrive-K-M att. Eg gjekk laus på den planen eg hadde laga meg, og der stod det «tabu».
Fyrst måtte eg leite fram vekesgamle tankar. Kva er eit tabu og kvifor vil eg skrive om det?