ENGELSKE LÅNORD- tre muligheter

Kjære folk!

Jeg skriver i Word.
Jeg sender mail.
Jeg gjør research.

Det siste blogginnlegget mitt var pyntet med det norske flagget. Det kunne for såvidt dette også ha vært, men i dag velger jeg denne illustrasjonen siden det her og nå skal dreie seg om engelske lånord.

IMG_2292
engelske lånord – engels/amerikansk flagg.

Når mennesker med forskjellig språk har kontakt med hverandre, skjer selvfølgelig det at elementer fra det ene språket overføres til det andre og/eller omvendt. Når det gjelder norsk og engelsk går nå strømmen fra engelsk til norsk. Men det var ikke alltid slik. I en artikkel i Aftenposten 26. januar skriver Helene Uri: «Vikingene satte spor etter seg i engelsk. Det var jo ikke slik at vi bare plyndret og herjet. Mange vikinger slo seg også ned og ble i landet.» Deretter lister hun opp en rekke engelske ord med rot i skandinavisk, blant annet

  • club (klubbe)
  • ransack (ransake)
  • slaughter (slakte)
  • husband (husbond)
  • window (vindauge)

Lånord er ord med et annet språklig opphav en norsk.
Er det mulig å stenge de engelske ordene ute fra språket vårt? Vi har, slik jeg ser det, tre muligheter:

A: Å bruke de engelske ordene slik de er.
Ann Helen Lea har skrevet en masteroppgave om lånord i norsk talespråk. Hun skriver at det er de unge som bruker flest lånord og at det samlet sett er svært få slike lånord i det norske talespråket. Her er noen eksempler:

  • gutser = våger
  • ditcher = kvitter seg med
  • daten = avtalen
  • cluet = ledetråden
  • must = nødvendighet
  • stories = historier

Hun nevner også adjektiv som blir omgjort til verb, for eksempel:

  • bad som blir å bæde ( å miste besinnelsen)

B: Avløserord
Vi kan finne/lage et avløserord for lånordet.
I januar i år la Språkrådet fram ei liste over norske avløserord. Overskrifta var «Norsk når du kan, engelsk når du må.»Dersom du er interessert, kan du gå inn å sprakradet.no og finne den fullstendige lista, men her er et lite utvalg:

  • access – tilgang
  • baby shower – ventefest
  • bug – programlus
  • chat – nettprat
  • cookie – infokapsel

C: Å norvagisere
I 1862 tok språkmannen Knud Knudsen initiativet til et viktig offentlig vedtak om norsk språk. Han foreslo at vi skulle kunne tilpasse skriftspråket vårt til den måten vi uttaler ordene på. Noen eksempler:

  • interview skrives intervju
  • jaloux skrives sjalu
  • chauffer skrives sjåfør

Dette ble det debatt av, – og skrivemåten til enkeltord skaper fremdeles engasjement. I 1996 ble det for eksempel vedtatt valgfri skrivemåte for disse ordene:

  • seif eller safe
  • sjampanje eller champagne
  • sørvis eller service

Det er selvsagt slik at dersom et engelsk ord blir etablert i det norske språket, er det vanskelig å få det ut igjen.
Politisk er det slik fatt i Norge at når et ord har gått inn i det norske allmennspråket, skal Språkrådet så snart som mulig vurdere om det skal foreslå et avløserord eller vedta en norvagisert skrivemåte.

Henrik Ibsen sa det slik: Stryk ikke språkets gamle gloser før du har skapt de nye ord.

Hilsen fra K-M

 

 

 

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

2 kommentarer om “ENGELSKE LÅNORD- tre muligheter”

  1. Den IDEELLE prioriteringen er etter min mening krystallklar:
    Pri. 1: Avløserord
    Pri. 2: Engelske ord slik de er
    Pri. 3: Norvagisering
    I PRAKSIS bør vi imidlertid satse på å gjennomføre pri. 2 fordi
    – pri. 1 aldri kan gjennomføres pga. den elendige språkbevisstheten i befolkningen som gjør at ingen gidder å bry seg om den meningen som faktisk ligger i selve ordet, men gulper bare kritikkløst opp igjen det man hører fra flertallet omkring seg
    – pri. 3 vil tvinge oss til først å si det engelske ordet med (feil) norsk uttale og deretter prøve å bokstavere dette etter norske regler, noe som også blir feil. Alt i alt en forferdelig mishandling av språket.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s