Det hender at eg, når eg skal skrive eit blogginnlegg, kjenner meg som ei skulejente som skal høyrast i leksa. Då trøystar eg meg med at dette er berre eit blogginnlegg og at eg skriv berre fordi eg sjølv har lyst.
Slik ser det ut på skjermen før jeg byrjar å skrive.
I dag vågar eg meg frampå om både einsemd og forseintkomarar.
Organisasjonen Voksne for barn har spurt barn og unge om de kan gi en beskrivelse av hvordan det er å være fattig i Norge. De forteller blant annet om
ikke å ha mulighet til å bli med klassen på skoletur
ikke å få dra på ferieturer
å bli ertet
å ha dårlig samvittighet for å spørre foreldrene om ting de trenger
følelsen av urettferdighet
Dette er vanskelig for disse barna, men det er jo soleklart at det også er skamfullt for foreldrene.
Norge er, som kjent, et av verdens rikeste land, og da er det ikke lett å være blant dem som har dårlig råd. Å være fattig i Norge handler om slike enkle ting som å be med seg folk hjem, spise sunn mat og å feire fødselsdager. I og med at vi lever i et forbruker- og konsumsamfunn, blir manglende forbruk svært synlig.
Å være fattig i Norge handler om slike enkle ting som å kunne be med seg folk hjem, å feire fødselsdager og å spise sunn mat.