GELÉSKÅLA

Kjære folk!

Da jeg var liten, var jeg så heldig at jeg ofte ble lest høyt for. Jeg fikk sitte på et trygt fang, lene meg inntil og drømme meg bort. En av yndlingsbøkene var Per Pusling flytter inn av Astrid Lindgren. Som enebarn ønsket jeg nok av og til at jeg også kunne ha en slik liten tass boende under senga eller inne i kjøkkenbenken. Det var heller ikke vanskelig å forestille seg hvordan det ville være å sette pekefingeren på en spiker, si «killevippen» og bli like liten som en pusling.

Fortsett å lese «GELÉSKÅLA»

DEN SVARTE KATTEN

Kjære folk!

Det er viktig at born lærer seg gleda ved å gje, ikkje sant? Eg ville så gjerne at borna mine skulle glede seg til å opne gåvene på julekvelden, men eg ville aller helst at dei skulle glede seg vel så mykje til at me skulle opne dei gåvene dei hadde pakka inn til oss vaksne. Dette året skulle storebror og veslesyster få pengar i lomma og gå aleine til sentrum for å kjøpe julegåve til mor og far. Det var stas. Dei var rake i ryggen då dei gjekk av garde, og dei var blide og framleis gode vener då dei kom att.

Fortsett å lese «DEN SVARTE KATTEN»

TINGENES VERDI

Kjære folk!

Av og til dukker det opp historier om noen som har oppdaget at de har ting i hjemmet sitt som er verdt en liten formue, men det er ikke slike ting jeg skal konsentrere meg om her og nå. Jeg har heller ikke kompetanse til å si noe som helst om antikviteter og pengeverdien på slikt.

Jeg vil heller skrive om at det som er søppel for noen, kan være en skatt for andre. Dette begynte jeg for alvor å kjenne på da jeg skulle rydde ut av det huset mamma og pappa hadde bodd i fra 1980 til 2002. Det var en mentalt krevende prosess, og det var bortimot umulig å bestemme seg for hva jeg skulle ta vare på. Kunne jeg selge noe? Var det noen andre som kunne ha nytte av det jeg stod med mellom hendene? Kunne jeg kaste det?

Fortsett å lese «TINGENES VERDI»