Kjære folk!
Det hender sjølvsagt at eg snublar i det som ligg bak meg, slikt som eg trudde eg var ferdig med for lenge sidan. Det finnes dagar då eg går på trynet i gamle kjensler. Desse fortel heilt sikkert viktige ting om meg sjølv og signaliserer noko om den vegen eg har gått for å få til meg sjølv slik eg er i dag, men eg likar ikkje å lande oppi dei for det. Av og til skal det så lite til før det ryk ein maske i det stoffet eg er gjort av. Ein gong i blant raknar det litt før eg får stansa det. Innimellom kan ein slengmerknad vere nok, sjølv om eg veit at avsendaren berre meinte å vere morosam.





