Måned: februar 2019

LASTEBILER

Kjære folk!

 

Jeg har aldri vært betatt av raske biler eller sterke motorer. I 2003 ble jeg tatt med på Formel1 i Monaco, verdens mest prestisjefylte billøp. Det er rett og slett det kjedeligste jeg har vært utsatt for i hele mitt liv. I flere timer var det et ubegripelig leven, bilene raste forbi der vi satt gang på gang på gang på gang. Vi kunne ikke snakke sammen og det var ingenting å spise på. I tillegg var det helt umulig å finne ut hvem som ledet – alle kjørte bare rundt og rundt i kø. De jeg var sammen med derimot, syntes det var spennende og vakkert.

Det er altså ikke biler generelt som fanger interessen min, men jeg snur meg etter de vakreste lastebilene, og jeg tar til og med bilder av dem.

Fortsett å lese «LASTEBILER»

NOE SOM ER VAKKERT

Kjære folk!

Ordet estetisk brukes om det som er harmonisk og vakkert. Mange mener at vakre ting beriker livene våre, og det er slett ikke uvanlig å kalle seg selv en estetiker. Men er estetiker en beskrivelse av en person som elsker det som er vakkert og som klarer å se skjønnhet i det meste, eller er estetiker et hånsord for et menneske som ustanselig søker nytelse og som ikke tåler livets realiteter?

Jeg oppfatter ordet estetiker brukt om en som er opptatt av det vakre, men uansett hva vi mener om dette, er det vel slik at sansene våre oppfatter noe som vakkert og muligens også andre ting som heslige. Å ha estetisk sans betyr jo nettopp å ha fokus på den sanselige virkeligheten.

Men smak og behag kan jo som kjent ikke diskuteres, eller kan det det?

IMG_2176
Udiskutabelt vakkert! Vinter i Lofoten – fotografert av den kjære dattera mi.

Fortsett å lese «NOE SOM ER VAKKERT»

HAN EG SÅ GJERNE SKULLE HA GLØYMT

Kjære folk!

Han var ein heilt vanleg, litt eldre mann. Han hadde brune sko med saum oppå ved lissene. Han hadde dokumentmappe. Den var svart og utan hank. Han hadde ingenting på hovudet og ganske buskete augnebryn. Eg vil ikkje hugse denne mannen, men eg gjer det.

Fortsett å lese «HAN EG SÅ GJERNE SKULLE HA GLØYMT»

TYPEN I SLOTTSPARKEN

Kjære folk!

Eg hugsar ikkje kvar eg kom frå eller kva eg skulle. Eg berre veit akkurat kvar eg var og at det var haust. Det var ein av desse dagane då det var vanskeleg å vite kva ein skulle ha på seg. Eg hadde tatt på meg litt for lite. Det var kaldt. Eg gjekk med raske skritt, hadde Slottet bak meg og Karl Johans gate midt imot.

IMG_2178
Det var haust i Slottsparken den dagen.

Fortsett å lese «TYPEN I SLOTTSPARKEN»

CHRIS

Kjære folk!

Vi var i Roma. Vi hadde det fantastisk. Vi hadde vandret i overfylte gater, spist pasta ved små fortausbord med rødrutete duker og prøvd å få med oss de historiske høydepunktene. Vi var slitne, vi var sultne og det var kveld. Det var flere restauranter i nærheten av hotellet, og vi valgte den første og beste. Mens vi spiste, fyltes restauranten opp med gjester, og det summet rundt oss med språk fra mange land. Jeg la merke til et par ved nabobordet. De så ut til å hygge seg, og jeg registrerte at hun smilte så pent mot alle som kom i nærheten av henne.

Fortsett å lese «CHRIS»

DEN GAMLE DAMA MED DET VAKRE HÅRET

Kjære folk!

Jeg hadde bestemt meg for noe. Det var kanskje et nyttårsforsett, jeg husker ikke, men jeg hadde merket meg at jeg ofte tenkte pene ting om folk uten å si det høyt. Derfor hadde jeg bestemt meg for at det fine jeg tenkte om de menneskene jeg møtte, skulle jeg ikke bare si høyt til noen, jeg skulle formidle det direkte til den det gjalt. Det er jo bedre å snakke til enn å snakke om, ikke sant? Dette hadde gått bra lenge, og det hadde vært bare hyggelig. Alle liker jo å høre gode ting om seg selv. Jeg må selvsagt legge til at jeg ikke driver med smisk. Det skal være sanne, fine ting.

Fortsett å lese «DEN GAMLE DAMA MED DET VAKRE HÅRET»

MENNESKENE I LIVET MITT

Kjære folk!

Det kommer og går mennesker ut og inn av livene våre hele tiden. De aller nærmeste er bofaste og har hvert sitt eget rom i hjertene våre. Av og til fyller en av dem det meste av hjertehuset, og vi retter alle følelsesressursene våre dit denne ene kjære er. Det er sammen med disse, de aller nærmeste, at vi også opplever ren lykke og dyp sorg. Det er disse menneskene vi aldri må glemme å fortelle hvor mye de betyr for oss, og det er disse vi ikke bør gå rundt og ha noe uoppgjort med.

IMG_2227
Mange skopar i gangen betyr besøk av noen av menneskene i livet mitt.

Fortsett å lese «MENNESKENE I LIVET MITT»

BØKER

Kjære folk!

Eg samlar ikkje på bøker. Det er berre det at eg ikkje klarar å kaste dei. Det gjer skikkeleg vondt kvar gong eg prøver. Eg klarar nesten ikkje ein gong å tenkje på å kaste bøker.

Eg veit godt at slett ikkje alt det eg har i bokhyllene er så mykje å samle på, men på den andre sida, så veit eg at det er nokon som har brukt tid, tankar og krefter på å skrive kvart einaste ord som står i desse bøkene. Det handlar altså ikkje berre om papp og trykksverte dette her.

IMG_2102
Romanane står sjølvsagt alfabetisert etter forfattar. Her frå Ge til La. Dersom nokon lurar på kvifor Min Kamp 6 ikkje er der, så er svaret; fordi den ligg og ventar på å bli lesen. Eg vart på ei vis mett etter nr 5.

Fortsett å lese «BØKER»

BOKSER, ESKER OG SKRIN

Kjære folk!

Hva er det med meg og bokser, esker og skrin? Hvorfor er jeg så glad i dem og hvorfor blir jeg så glad for dem? Jeg har alltid hatt det slik, og nå har jeg prøvd å finne ut hvorfor.

IMG_2115
Her er noen av mine esker, bokser og skrin: Tre er arvet, to har jeg fått som gave, en er kjøpt på loppemarked, en er kjøpt med et innhold som jeg har brukt opp og to er kjøpt bare fordi jeg syntes de var så vakre. 

Fortsett å lese «BOKSER, ESKER OG SKRIN»