Dikt – Side 16 – Kjære folk

NÅR MIGRENA KJEM PÅ VITJING

Kjære folk!

«Eg har høyrt at du er plaga med litt hovudverk av og til?» Ja, for kor gale kan det vere å ha migrene? No når eg ikkje er så plaga, kan eg seie ifrå for alle dei andre. No kan eg freiste å få folk til å forstå, for no er det ikkje meg det gjeld.

Migrene er kraftige, pulserande smerter som som oftast sit på den eine sida av hovudet. Anfalla kan vere så alvorlege at ein vert sengeliggjande. Det fylgjer ofte med kvalme. Migrene skil seg frå vanleg hovudverk ved at symptoma er fleire og sterkare. Ein til to dagar før anfallet, kan han eller ho få forstopping, vondt i nakken og hyppig vannlating. Dagen etter anfallet er mange slitne, utslått og litt forvirra. Hos dei som har hyppige anfall, kan dagen før falle saman med dagen etterpå. Slike dagar hende det at eg skreiv dikt.

Fortsett å lese «NÅR MIGRENA KJEM PÅ VITJING»

MIGRENEFORTELLING 1

Kjære folk!

Det jeg skal skrive om nå handler ikke bare om smerte. Jeg skal bruke noen blogginnlegg på min migrenefortelling, og den skal ende opp som en solskinnshistorie.

Det første migreneanfallet mitt kom i 1990. Jeg visste ikke hva det var, og jeg trodde jeg skulle dø. De smertestillende tablettene vi hadde i huset virket ikke i det hele tatt. Da jeg begynte å dunke hodet i veggen for å kjenne en annen type smerte, ringte han jeg da var gift med til legen. Jeg ble sendt til nevrolog, og etter hvert ble det konstatert migrene. Jeg var 37 år, fullt opptatt med hus, unger, fritidsaktiviteter og en spennende jobb.

Fortsett å lese «MIGRENEFORTELLING 1»

HJEMME – HVOR ER DET?

Kjære folk!

Det finnes hjemløse mennesker over hele verden. Kan vi som aldri har savna ei seng å sove i eller et kjøkkenbord å spise maten vår ved egentlig forstå hvordan det er å savne et hjem?

Vi møter flyktninger på TV-skjermen. Vi hører gråten og ser de ødelagte hjemmene. Deres høyeste ønske er å kunne returnere i fred til det som en gang var hjemme. Komme hjem. Bygge opp igjen det som var et hjem.

Hva er et hjem for meg? Jeg tror det først og fremst handler om følelser.

IMG_0842 (1)

Fortsett å lese «HJEMME – HVOR ER DET?»

HEIME PÅ ÅL

Kjære folk!

I april i år fann eg ein invitasjon i postkassa. «Kjære 50-årskonfirmant!»
Det seiest at tida går så fort for gamle folk … men gamal er eg då slett ikkje, sjølv om eg har mista både karriera og sprettrumpa. Eg måtte likevel vedkjenne meg at eg ikkje kunne begripe kvar alle desse åra hadde tatt vegen. Er det femti år sidan eg fekk bunad, sidan eg var midt i mi fyrste forelsking, sidan eg gjekk på dans på Sundrehall for fyrste gong og kjende våren bruse i tre-firedelstakt?

Eg takka ja til invitasjonen. Eg gledde meg, men gleda hadde og molltonen i seg.

Fortsett å lese «HEIME PÅ ÅL»

Å BLI BESTEMOR

Kjære folk!

I dag ønsker jeg å vise fram kjøleskapsdøra mi. Det er mange nesten gamle damer som har ei slik, for dette er døra til et bestemorkjøleskap.

I 1976 skiftet jeg navn til mamma. For omtrent akkurat 15 år siden skiftet jeg navn igjen og ble hetende farmor. Før dette hadde nok jeg egentlig syntes at alle som fikk barnebarn oppførte seg ganske tussete, og jeg hadde bestemt meg for at sånn skulle jeg aldri bli. Det var før jeg visste om alle følelsene som strømmer på allerede ved det første møtet mellom ei bestemor og det nyfødte barnebarnet hennes. Da jeg kom hjem fra Ullevål sykehus denne oktoberdagen i 2003, satte jeg meg ved kjøkkenbordet og skrev dette:

Fortsett å lese «Å BLI BESTEMOR»

I ÅR VILLE FAR MIN HA FYLT 100 ÅR

Kjære folk!

Å vekse opp med ein kjærleg far, er eit fantastisk utgangspunkt for resten av livet.

Han fortalde meg at eg var bra nok, flink nok og vakker nok. Omverda klarte aldri å overtyde meg om det motsette.
Han tok meg med på tur ut i naturen og let meg kjenne at det var fantastisk å vere ein slik liten puslebit i dette forunderlege puslespelet.
Han lærte meg å danse. Heilt frå før eg kunne gå, dansa han med meg. Han let meg ikkje gå på fest før han syntes eg var flink nok til å danse.

Fortsett å lese «I ÅR VILLE FAR MIN HA FYLT 100 ÅR»