glede – Kjære folk

TO JULETANKETING (juleglede og jesusbarn-tabu) OG FEM JULEDIKT

Kjære folk

For meg er det sant dette at tida går fortare dess eldre ein blir. Plutseleg har det gått eit heilt år og plutseleg er jula her att med alt sitt. For meg har det blitt slik at juletida ikkje er blant slike ting som det er mogeleg å ta litt lett på. Det er altfor mange kjensler involvert og når kjenslene er med, då blir det viktig. Samstundes er eg svært ambivalent til heile greia.
(Eg har «pynta opp» dette blogginnlegget med bilete frå mi eiga førjulstid)

Frå Ål kyrkje. Tatt før konserten med Ål koret.

Fortsett å lese

«ALLER HELST VIL EG DANSE» ER HER

Kjære folk!

Det er lenge sidan sist. Det har faktisk vore litt travelt.

Endeleg! Dette har eg gledd meg til!
Boka er her. Ho er like blå som det eg hadde håpa og det luktar skulestart og forventning av alle dei 111 sidene, – akkurat slik det skal gjere av ei bok ingen førebels har lest.

Dei siste dagane har vore utruleg fine.
Eg fekk melding om at det var ei bokpakke klar for henting onsdag ettermiddag. Torsdag gjekk eg til Sundre og eg kjende at eg hadde glade sumarfuglar i magen. Det skulle bli fint å halde boka og dermed forstå at dette faktisk var sant.

Fortsett å lese

NYTT ÅR, – OG KVA SÅ?

Kjære folk!

Nyårskvelden er over.
Saman med gode vener har eg hoppa inn i det nye året.
No har eg krølla meg saman i sofakroken. Det er tid for å nyte dei siste restane av juleraud familieglede og for litt ettertanke og litt framtidshåp, – alt til akkompagnement til Nyttårskonsert og Hoppveke.

Gårsdagens stjernefeiring

Dersom eg skal gjere opp status, kjenner eg på takksemd for små og store ting i det året me har bak oss:
– det viser seg at det kan gå bra sjølv når ein trur at alt håp er ute
– å vere saman med gode vener skapar gleder som varar og varar
– familie vil alltid vere det aller viktigaste
– det er slett ikkje så farleg å bli såpass gammal at det er sju-talet som viser talet på levde tiår
– når einkvan ser at sjølvkjensla krympar og hen bryr seg
– så godt det er å bli mottatt med smil og glede i staden for med skepsis
– tildelte oppgåver som gjer at ein møter nye menneske og kan glede seg til neste gong

Fortsett å lese

Å GLEDE SEG OVER OG Å GLEDE SEG TIL

Kjære folk

Då den andre verdskrigen braut ut i 1939, erklærte Noreg seg nøytralt, men 9. april 1940 angreip tyske troppar landet. I dag er det 82 år sidan.

Gjennom heile livet har me levd med sterke forteljingar om den krigen.
Til alle tider har det vore krigar i verda. Mange av dei har vore svært langt unna oss, – og det er kanskje grunnen til at me ikkje har slept alle lidingane så tett inn til hjarterøtene våre. Det er vel også slik at ingen kan ta innover seg alt.
No er krigen nærare og me er reddare, meir sinte og har større behov for å hjelpe.

Me vil alle gjerne vere glade, ikkje sant? Trass i og midt i alt det vonde og vanskelege har me lov til å kjenne på glede. Eg trur det er sant at «den største gleda ein kan ha det er å gjere andre glad». Men det er også slik, trur eg, at me kan gjere mest for andre dersom me sjølv er sterke og har det bra. Det er altså ingen motsetnad i å vere glad og å gjere andre glad.

Fortsett å lese

GLEDA OVER Å VERE LITT GAMMAL

Kjære folk!

Eg vil så gjerne skrive vakkert om det å eldast.
Sjølvsagt er det litt vemodig å vere vitne til at kroppen forfell, men eg græt ikkje sjølv om spegelen fortel meg at utsida mi driv på med å tape kampen mot forfallet.

Eg vil så gjerne skrive noko vakkert om å bli gammal.

Eg likar best å skrive om slikt som kan vere vanskeleg å setje ord på. I dag vil eg freiste å skrive vakkert om å bli gammal.

Fortsett å lese

TANKAR OM KVA SOM KJEM FYRST, SIST, FØR OG ETTER, men om alt anna enn egg og høner.

Kjære folk

Midt imellom interessante debattar rundt regjeringsplattforma, presentasjon av den nye regjeringa, vitjing frå nære og kjære, feiring av ein nyslått 18-åring og ei litt innvikla strikkeoppskrift, har eg sett meg ned for å skrive, – men ikkje om noko av det eg har nemnt så langt.

Dette biletet har Vilde Jagland tatt. Ho er journalist i Hallingdølen, og var heime hos oss for å lage ein reportasje om å rehabilitere gamle hus.

I det siste har ein del hendingar, kopla saman med sitat som eg på tilfeldig vis har støytt på, fått meg til å tenkje på det eldgamle og litt utslitne spørsmålet om kva som kom fyrst, høna eller egget. Sjølv om dette egg/høne-temaet nok ikkje er utdebattert, skal eg ta for meg noko langt anna enn høner og egg i blogginnlegget mitt i dag.

Her er frukosthøna vår – på laurdagar er det egg på frukostbordet.

Her i dag skal eg blant anna drive med slikt eg kallar tanketull om kva som kjem fyrst; takksemd eller glede, godt liv eller god mat og alder eller visdom.

Fortsett å lese

LATTER OG KORLEIS STÅR DET TIL?

Kjære folk!

Det hender at eg verkeleg kjenner at eg sakanar sosialt fellesskap, og eg har fundert ein del rundt det i det siste. Her ein dagen kom eg på at når me skal på vitjing til einkvan, eller me er invitert bort til nokon, seier eg ofte at «eg håpar det blir triveleg». Eg har tenkt litt meir på akkurat det og funne ut at den trivnaden har eg jo sjølv eit ansvar for å ta med meg inn til folk når eg går for å vere i sosialt lag.

I dag skriv eg om smil, latter og lurar på korleis me eigentleg har det for tida.

Eg gler meg til irrgrøne, små museøyre. Håpet er verkeleg lysegrønt.

Fortsett å lese

Å BLI GLAD ATT, Å BLI GLAD I OG Å GÅ TUR

Kjære folk!

God sundag!
23. august er den siste av hundedagane. For ikkje så altfor lenge sidan meinte folk at dersom det kom regn denne dagen, ville det kome til å regne i fire veker.
Her hos meg ser det slik ut i dag, og yr.no seier dette om véret her:

Det ser altså slett ikke så aller verst ut for dei komande vekene, – i alle fall vérmessig.

Fortsett å lese «Å BLI GLAD ATT, Å BLI GLAD I OG Å GÅ TUR»

FØRJULSTID

Kjære folk!

No er ho her att denne førjulstida. Er det ei god tid?

I førjulstida pyntar me i heimen. Eg har pynta med juleroser som eg har fått av gode vener,.

Fortsett å lese «FØRJULSTID»

Å PLANLEGGE OG GLEDE SEG

Kjære folk!

Vi har fått besøk fra USA. Cheryl og Marcel kom sent i går kveld, og vi gleder oss til å vise dem hva Norge, Oslo og Østlandet har å by på. Nettopp, – vi gleder oss!

Faren ved å glede seg er selvfølgelig at vi kan bli veldig skuffet. Vi kjenner ikke disse menneskene så godt at vi kan garantere at vi kommer til å ha det hyggelig sammen. Det er for eksempel godt mulig at det blir vanskelig å snakke om det aller meste fordi vi er for forskjellige. Det kan også hende at værgudene tilbyr oss bøttevis møkkavær. Kanskje ditt og tenk om datt. Ja, kanskje gjestene til og med misliker maten vi har forberedt og synes aktivitetene vi har planlagt er kjedelige.

Fortsett å lese «Å PLANLEGGE OG GLEDE SEG»