Kjære folk!
Jeg er på Ål og det er strålende vær.
Her er et lite glimt fra gårsdagens kveldstur.

Dagens glede er latter. Hva er latter egentlig?
Kjære folk!
Jeg er på Ål og det er strålende vær.
Her er et lite glimt fra gårsdagens kveldstur.
Dagens glede er latter. Hva er latter egentlig?
Kjære folk!
Fyrst litt utsikt. I går var eg ute og gjekk tur med dotter mi i Eidsfoss, også kalla verdas minste by.
Ein fot fyrst. Den andre etter.
Leit etter rytmen og finne den.
Ha lause hofter og gode sko.
Ikkje tenk på å gå, lat det gå av seg sjølv.
Etter ei stund kan eg la tankane fare dit dei vil, og då vil dei sjeldan i den retninga der bekymringane sit og grublar på sitt.
Kjære folk!
Er det mulig å trene seg opp til å nyte livet?
I følge en studie publisert i «Health and Place», opplever folk med utsikt over havet færre psykiske plager enn andre.
Siden dette er min hverdagsutsikt når jeg står opp om morgenen, burde kanskje åpningsspørsmålet på dette innlegget være helt unødvendig for meg. Men det er nok ikke fullt så enkelt. Da kunne jo jeg bare bli sittende her og glo, og så ville alt ha vært pur glede. Det må nok mer til enn som så.
Kjære folk!
Det hender sjølvsagt at eg snublar i det som ligg bak meg, slikt som eg trudde eg var ferdig med for lenge sidan. Det finnes dagar då eg går på trynet i gamle kjensler. Desse fortel heilt sikkert viktige ting om meg sjølv og signaliserer noko om den vegen eg har gått for å få til meg sjølv slik eg er i dag, men eg likar ikkje å lande oppi dei for det. Av og til skal det så lite til før det ryk ein maske i det stoffet eg er gjort av. Ein gong i blant raknar det litt før eg får stansa det. Innimellom kan ein slengmerknad vere nok, sjølv om eg veit at avsendaren berre meinte å vere morosam.
Kjære folk!
Eg er ofte glad. Eg er like ofte bekymra og litt uroleg altså, men i dag var det gleda eg skulle skrive om. For meg er glede ein reaksjon på at det har skjedd noko positivt. Eg trur den oftast kjem sprettande når eg, eller ein av dei eg bryr meg om, har fått dekt eit behov. Eg trur at for meg dreier glede seg blant anna om å leggje merke til alt det eg verdset høgt.
Kjære folk!
Alle kjensler vert trigga av noko, og alle kjensler kjennes frå mildt til veldig sterkt. Me har dei anten me vil eller ikkje. Dei er ikkje farlege, og dei er ikkje farlege å kjenne på. Det er heller alt det me gjer for å unngå å kjenne på alle desse kjenslene som kan skaffe oss trøbbel.
Kjære folk!
Ingen av oss er vel heilt den same heile tida. Eg kan ha svært gode og glade dagar innelåst med nedrulla gardiner og lyset av. Då kan eg ha det fint aleine saman med det som er inne i mitt eige hovud.
Andre dagar kan eg vere så selskapssjuk at eg vil snakke med mat i munnen og tisse med døra open. Då må eg få med meg alt og kommentere det meste.
Kjære folk!
Ein engel er per definisjon eit overnaturleg vesen med vengjer. Vengjer har dei, gjengen du ser her, men så frykteleg overnaturlege er dei nok ikkje. Dei er heilt konkrete og laga av plast, porselen, metall eller tre. Det einaste dei har felles utanom vengjene, er at dei har ei historie eller ein gjevar som er så spesiell at dei har fått plass i samlinga mi.
Kjære folk!
Det er ikkje alltid berre greitt. Heller ikkje, eller kanskje slett ikkje, er gleda berre glede i adventstida. Her er ei lita førjulskjensle frå rundt heimen min i går. Eg trur på at den aller finaste gleda er den som har molltonen i seg.
Sjølvsagt er det fint
med desse lysa,
men det er trist óg