Kjære folk!
Jeg vil gjerne ha så god samvittighet som mulig når jeg er ute og reiser. Hvordan skal jeg klare det? Jeg har funnet disse rådene:
Kategori: Reiser
UT PÅ REISE
Kjære folk!
Det er kanskje nokre av dykk som les dette, som hugsar at eg var ute på eit par reiser i fjor. Eg skreiv blogginnlegg både få Roma og Marrakech. Det var to fine veker med mange opplevingar som eg aldri kjem til å gløyme.
No skal eg snart ut og reise att, og eg funderar på kor bra denne reisinga eigentleg er. Om dette er det strid blant dei lærde.
Eg tek for meg det positive fyrst:
CHRIS
Kjære folk!
Vi var i Roma. Vi hadde det fantastisk. Vi hadde vandret i overfylte gater, spist pasta ved små fortausbord med rødrutete duker og prøvd å få med oss de historiske høydepunktene. Vi var slitne, vi var sultne og det var kveld. Det var flere restauranter i nærheten av hotellet, og vi valgte den første og beste. Mens vi spiste, fyltes restauranten opp med gjester, og det summet rundt oss med språk fra mange land. Jeg la merke til et par ved nabobordet. De så ut til å hygge seg, og jeg registrerte at hun smilte så pent mot alle som kom i nærheten av henne.
JULEMARKED I HAMBURG
Kjære folk!
Hvis min kjære mann, som opprinnelig er tysk, virkelig skal få julestemningen på plass, må vi besøke et av de fantastiske julemarkedene i Tyskland. Jeg må si at jeg forstår ham godt, for stemningen er ganske magisk. I år er vi i Hamburg.
FACTS, SAD FACTS og FUN FACTS fra Marrakech
Kjære folk!
Denne byen har gitt meg opplevelser og erfaringer jeg ikke engang kunne drømme om før jeg dro, og når jeg drar hjemover, tror jeg nok at jeg er klokere enn jeg var da jeg pakket kofferten for omtrent en uke siden. Øre og øyne har vært vidåpne, og spørsmålene har vært mange til folk vi har kommet i kontakt med. Det er selvsagt mulig at vi både har misoppfattet og misforstått, men her er noen facts, som det heter på godt norsk, slik vi har forstått litt av Marrakech:
Fortsett å lese «FACTS, SAD FACTS og FUN FACTS fra Marrakech»
MYTER, SANNHETER OG GODE MØTER
Kjære folk!
I dag har vi vandret rundt i marokkansk historie og blitt imponert over 500 år gamle gravsteder og sultanpalass fra 1600-tallet. Men det som hittil har imponert oss mest, er møtene med mennesker som lever og arbeider i Marrakech:
…OG KANSKJE KOMMER KONGEN
Kjære folk!
En ting er sikkert: Dette er ingen vanlig ferietur. Livet innenfor bymurene til gamlebyen er rett og slett umulig å beskrive. Jeg har blitt frastjålet skoa mine i Sør Afrika, og jeg har holdt på å gå meg bort i Istanbul, men likevel har jeg aldri følt meg så langt hjemmefra som nå. Disse dagene kommer jeg til å bære med meg resten av livet. Inntrykkene er mange og sterke, og alle sansene mine blir pirret. Samtidig!
VÅR FØRSTE OPPLEVELSE I MARRAKECH
Kjære folk!
Vi våknet opp til bønnerop. Vi ble liggende helt stille i kritthvitt sengetøy og lytte til den sterke følelsen av å være milevis unna hjemme. Vi hadde avtale med en guide klokka 14, men først ønsket vi å tusle litt på egenhånd.
Den første vi møtte, var en eldre mann i svart, fotsid kappe som ville ha penger. Han ble vinket unna av en ung mann med veldig bra engelsk. Vi kom i prat, og etter noen minutter ønsket han å vise oss det han kalte «det ekte marokkanske». Han sa: «Der turistene går, koster alt det tredobbelte av det dere nå skal få se.» Vi visste at vi ikke burde bli med noen noe sted, men lot oss likevel lokke. Han var jo så hyggelig.
“MARRAKECH”, svarte jeg
Kjære folk!
“Hvilket sted i verden drømmer du om å reise til?” Det var mannen min som spurte. Vi var ute og gikk, og uten å tenke meg noe særlig om, svarte jeg «Marrakech». Deretter gikk vi videre mens praten fortsatte om andre ting, slikt som været og hva vi skulle ha til middag dagen etter. Det var god stemning, og jeg tenkte ikke mer over noe av det vi hadde snakket om før ett par uker etterpå.
FANN EG EIT MODERNE ROMA?
Kjære folk!
Ei ung dame frå Estland som eg møtte i heisen her ein dagen, sa at ho ikkje hadde funne noko moderne ved Roma dei tre dagane ho hadde vore her. Nei, det er ikkje lett å finne «folk flest» dersom ein oppheld seg midt mellom det som reiseguidane kallar høgdepunkta, for der ruvar steinkolossane og dei lange køane av turistar. Ein må titte rundt, bak og innanfor alle dei steingamle og tallause fasadane med søyler, arkadar og ornament, og heller ikkje gløyme at dei som bur i Roma, lever nettopp av desse turistmagnetane. Eg har og lese på skilt over dører og portalar, og sett at etatar, departement, diplomatar og forretningar har flytta inn – innanfor.
Kjære folk 