Kategori: Ting

LASTEBILER

Kjære folk!

 

Jeg har aldri vært betatt av raske biler eller sterke motorer. I 2003 ble jeg tatt med på Formel1 i Monaco, verdens mest prestisjefylte billøp. Det er rett og slett det kjedeligste jeg har vært utsatt for i hele mitt liv. I flere timer var det et ubegripelig leven, bilene raste forbi der vi satt gang på gang på gang på gang. Vi kunne ikke snakke sammen og det var ingenting å spise på. I tillegg var det helt umulig å finne ut hvem som ledet – alle kjørte bare rundt og rundt i kø. De jeg var sammen med derimot, syntes det var spennende og vakkert.

Det er altså ikke biler generelt som fanger interessen min, men jeg snur meg etter de vakreste lastebilene, og jeg tar til og med bilder av dem.

Fortsett å lese «LASTEBILER»

NOE SOM ER VAKKERT

Kjære folk!

Ordet estetisk brukes om det som er harmonisk og vakkert. Mange mener at vakre ting beriker livene våre, og det er slett ikke uvanlig å kalle seg selv en estetiker. Men er estetiker en beskrivelse av en person som elsker det som er vakkert og som klarer å se skjønnhet i det meste, eller er estetiker et hånsord for et menneske som ustanselig søker nytelse og som ikke tåler livets realiteter?

Jeg oppfatter ordet estetiker brukt om en som er opptatt av det vakre, men uansett hva vi mener om dette, er det vel slik at sansene våre oppfatter noe som vakkert og muligens også andre ting som heslige. Å ha estetisk sans betyr jo nettopp å ha fokus på den sanselige virkeligheten.

Men smak og behag kan jo som kjent ikke diskuteres, eller kan det det?

IMG_2176
Udiskutabelt vakkert! Vinter i Lofoten – fotografert av den kjære dattera mi.

Fortsett å lese «NOE SOM ER VAKKERT»

BØKER

Kjære folk!

Eg samlar ikkje på bøker. Det er berre det at eg ikkje klarar å kaste dei. Det gjer skikkeleg vondt kvar gong eg prøver. Eg klarar nesten ikkje ein gong å tenkje på å kaste bøker.

Eg veit godt at slett ikkje alt det eg har i bokhyllene er så mykje å samle på, men på den andre sida, så veit eg at det er nokon som har brukt tid, tankar og krefter på å skrive kvart einaste ord som står i desse bøkene. Det handlar altså ikkje berre om papp og trykksverte dette her.

IMG_2102
Romanane står sjølvsagt alfabetisert etter forfattar. Her frå Ge til La. Dersom nokon lurar på kvifor Min Kamp 6 ikkje er der, så er svaret; fordi den ligg og ventar på å bli lesen. Eg vart på ei vis mett etter nr 5.

Fortsett å lese «BØKER»

BOKSER, ESKER OG SKRIN

Kjære folk!

Hva er det med meg og bokser, esker og skrin? Hvorfor er jeg så glad i dem og hvorfor blir jeg så glad for dem? Jeg har alltid hatt det slik, og nå har jeg prøvd å finne ut hvorfor.

IMG_2115
Her er noen av mine esker, bokser og skrin: Tre er arvet, to har jeg fått som gave, en er kjøpt på loppemarked, en er kjøpt med et innhold som jeg har brukt opp og to er kjøpt bare fordi jeg syntes de var så vakre. 

Fortsett å lese «BOKSER, ESKER OG SKRIN»

ENGLAR

Kjære folk!

Ein engel er per definisjon eit overnaturleg vesen med vengjer. Vengjer har dei, gjengen du ser her, men så frykteleg overnaturlege er dei nok ikkje. Dei er heilt konkrete og laga av plast, porselen, metall eller tre. Det einaste dei har felles utanom vengjene, er at dei har ei historie eller ein gjevar som er så spesiell at dei har fått plass i samlinga mi.

Fortsett å lese «ENGLAR»

FUGLEKJÆRESTEPAR

Kjære folk!

Det var nok noe jeg fikk for meg en gang på 90-tallet. Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, i alle fall ikke hvis romantisk innebærer å gå måneskinnstur, beundre solnedganger, tenne stearinlys på badekarkanten og spise frokost på senga. Alt det der er upraktisk, tungvint eller tar for lang tid.

Fortsett å lese «FUGLEKJÆRESTEPAR»

Å SAMLE

Kjære folk!

Psykologene sier at vi samler på ting fordi vi tidligere var jegere eller samlere. Det var den tiden vi måtte samle for å ha noe å spise alle dagene i løpet av året. Det er helt sikkert riktig at denne trangen ligger nedfelt i mange av oss, men den gir svært forskjellige utslag.

Hvis vi går tur i et boligfelt, er det for eksempel lett å oppdage hvis det er en som samler på ved som bor der. Tusenvis av vedkubber er stablet under presenninger og langs alle vegger. Det er like lett å finne ut hvor delebil- og/eller veteranbilsamleren bor.

img_2130

Fortsett å lese «Å SAMLE»

MINNEBOK

Kjære folk!

Dessverre har eg rota bort mi, og det er eg lei meg for. Me hadde jo alle ei slik ei. Nokre av oss hadde fleire. Me hadde ho med oss på skulen, og klassekameratar og lærarar vart bedne om å skrive. Eit av dei vanlegaste var

«Roser er røde,
fioler er blå,
druer er søte
og du er likeså.»

Ganske søtt, ja, og svært uskuldig.

Men me hadde og andre variantar, som når me les dei i dag, ikkje er fullt så hyggelege:

«Når du vert gamal
og ingen vi ha deg,
set deg på taket
og la kråka ta deg.»

Eg hugsar eg hadde to favorittar som mor mi hadde lært meg:
«Ven den jenta er
som reine tankar
i hjarta ber»

og
«Tro ikke alt det du hører,
si ikke alt det du vet,
da sparer du mange byrder
på sinn og samvittighet.»

Då eg vitja ei av barndomsvenninnene mine, kom me i snakk om desse bøkene. Ho hadde nyleg funne ei av sine gamle minnebøker, og me sette oss til å lese. «Du har jo alltid vore så flink til å skrive», sa ho, «så minnet frå deg er sikkert noko fint og hyggeleg.» Då me fann minnet frå meg, fekk me oss ein god, hjarteleg og langvarig latter.

Fortsett å lese «MINNEBOK»

DOKKEKLEDE

Kjære folk!

Eg leika mykje med dokker, og eg var ei ganske stor jente då eg slutta med det.

Dokkene måtte passast godt på. Var det kaldt, måtte dei ha varme klede. Var det kveld, måtte dei liggje i vogna si, og dei måtte ha dyne på seg. Det var heilt utenkeleg å late dei bli liggjande halvnakne på golvet dersom eg fann på noko anna å gjere.

Fortsett å lese «DOKKEKLEDE»