Kjære folk!
Fyrst litt utsikt. I går var eg ute og gjekk tur med dotter mi i Eidsfoss, også kalla verdas minste by.
Ein fot fyrst. Den andre etter.
Leit etter rytmen og finne den.
Ha lause hofter og gode sko.
Ikkje tenk på å gå, lat det gå av seg sjølv.
Etter ei stund kan eg la tankane fare dit dei vil, og då vil dei sjeldan i den retninga der bekymringane sit og grublar på sitt.
Kjære folk!
Jeg liker ikke når folk sier «nå må du slappe av litt da» når jeg går rundt og gjør. Bare det å skrive denne overskrifta, virker stressende. Jeg vil bestemme sjøl, og jeg vil ha saker og ting på stell!! Men først dagens utsikt:
Å gi beng, høres slett ikke det aller minste bra ut for meg. Jeg vil jo gjerne bry meg om det meste, om det, det, det og det, – og dessuten føles det bra for meg å sørge for både det ene, det andre og det tredje. «Nei da», sier ekspertisen, «nå har du misforstått. Det er slett ikke meningen å slutte å bry seg om. Du må bare lære deg å prioritere hva som er viktig og hva som ikke er det.» Ja, selvfølgelig, det har jeg forstått.
Kjære folk!
Når jeg ligger der
i halvmørket
og lurer på
hvordan været er,
vet jeg at det er noe
som venter
der ute
noe mer enn vær, noe
å glede seg til.
Kjære folk!
Jeg liker å sove med åpent vindu. Er det en stor eller en liten glede? Sannsynligvis blir det regnet som en ganske liten en, siden den ikke koster penger og heller ikke er særlig ruvende.
Nå er det visst slik at man kan bli syk av både trafikkstøy og svevestøv hvis soveromsvinduet står åpent. Null problem. Her oppå fjellet mitt, står bilene i ro om natta og det eneste jeg tror svever utenfor er fluer, humler og sommerfugler.
Kjære folk!
Er det mulig å trene seg opp til å nyte livet?
I følge en studie publisert i «Health and Place», opplever folk med utsikt over havet færre psykiske plager enn andre.
Siden dette er min hverdagsutsikt når jeg står opp om morgenen, burde kanskje åpningsspørsmålet på dette innlegget være helt unødvendig for meg. Men det er nok ikke fullt så enkelt. Da kunne jo jeg bare bli sittende her og glo, og så ville alt ha vært pur glede. Det må nok mer til enn som så.
Kjære folk!
I dag er eg så heldig at eg kunne vakne til denne utsikta. Eg har nemleg overnatta hos barnebarna mine i natt. Kan det bli betre? Ja, de skulle berre ha sett korleis det ser ut i solskin.
Men over til dei gledene eg hadde tenkt å skrive om i dag. For å kunne bli glad, må eg av og til rydde opp litt i ordbruken.
Kjære folk!
Det hender sjølvsagt at eg snublar i det som ligg bak meg, slikt som eg trudde eg var ferdig med for lenge sidan. Det finnes dagar då eg går på trynet i gamle kjensler. Desse fortel heilt sikkert viktige ting om meg sjølv og signaliserer noko om den vegen eg har gått for å få til meg sjølv slik eg er i dag, men eg likar ikkje å lande oppi dei for det. Av og til skal det så lite til før det ryk ein maske i det stoffet eg er gjort av. Ein gong i blant raknar det litt før eg får stansa det. Innimellom kan ein slengmerknad vere nok, sjølv om eg veit at avsendaren berre meinte å vere morosam.
Kjære folk!
Eg får litt panikk når eg tenkjer på at det er meir og meir vanleg at denne heilt ufarlege, men veldig ekle gjesten flyttar inn i norske heimar. Han er avlang, hårete, har lange antenner framme og haletrådar bak. Han er hardfør, aktiv om natta og omtrent umogeleg å bli kvitt. Lat meg få presentere herr Skjeggkre:
Kjære folk!
Jeg må innrømme at jeg er litt redd for ett par ting til i tillegg til alt det jeg allerede har skrevet opp. Kanskje jeg er ei pyse? Det begynner å bli ei ganske lang liste dette her:
6.Hester:
Det er mulig å være redd for noe du synes er kjempevakkert. Jeg er nemlig redd for hester, selv om jeg elsker å se på dem, – men bare dersom det er gjerde mellom dem og meg. Jeg tror jeg vet hvorfor jeg er redd.
Kjære folk!
Nå når jeg er godt i gang med å skrive om ting som gjør meg redd, skremmer eller bekymrer meg, er det to ting som angår helse jeg må nevne.
Antibiotikaresistente bakterier
Det at bakterier utvikler resistens mot antibiotika og at dette er et økende problem både i Norge og internasjonalt, kan gjøre meg ganske engstelig hvis jeg tenker for mye på det.
Kjære folk 