Folk – Side 3 – Kjære folk

Å PLANLEGGE OG GLEDE SEG

Kjære folk!

Vi har fått besøk fra USA. Cheryl og Marcel kom sent i går kveld, og vi gleder oss til å vise dem hva Norge, Oslo og Østlandet har å by på. Nettopp, – vi gleder oss!

Faren ved å glede seg er selvfølgelig at vi kan bli veldig skuffet. Vi kjenner ikke disse menneskene så godt at vi kan garantere at vi kommer til å ha det hyggelig sammen. Det er for eksempel godt mulig at det blir vanskelig å snakke om det aller meste fordi vi er for forskjellige. Det kan også hende at værgudene tilbyr oss bøttevis møkkavær. Kanskje ditt og tenk om datt. Ja, kanskje gjestene til og med misliker maten vi har forberedt og synes aktivitetene vi har planlagt er kjedelige.

Fortsett å lese «Å PLANLEGGE OG GLEDE SEG»

KNYT NÆRE BAND

Kjære folk!

Sjå kor fin utsikt eg har i dag:

Ny skigard og grind hos venninna mi i Elverum.

Ein av dei aller viktigaste faktorane for at eg skal kunne kjenne meg glad, er at eg har eit godt forhold til andre. Gode, nære relasjonar betyr mykje for kjensla av å ha eit liv det er mogeleg å bli glad av å vere i. Me kan bidra til å gjere kvardagen betre både for oss sjølve og for dei me vel å bruke tid saman med.

Fortsett å lese «KNYT NÆRE BAND»

Å SNAKKE OM ALT MED ALLE

Kjære folk!

Dette handlar kanskje ikkje om noko tabu, men det kan vere vanskeleg å snakke om likevel. Dette handlar om at betre enn dette er eg ikkje.

Eg har fått spørsmålet: Kan du snakke med absolutt alle om absolutt alt mogeleg? Svaret er heilt klårt eit absolutt nei. Grunnen til det er at eg, som dei fleste andre, er redd for å bli avvist. Slike avvisningssituasjonar har brent merke i meg. Det er kanskje bra. Elles hadde eg mogelegvis hatt eit dårlegare utvikla antennesystem og vore altfor pågåande.

Fortsett å lese «Å SNAKKE OM ALT MED ALLE»

Å VÆRE FATTIG I NORGE

Kjære folk!

Organisasjonen Voksne for barn har spurt barn og unge om de kan gi en beskrivelse av hvordan det er å være fattig i Norge. De forteller blant annet om

ikke å ha mulighet til å bli med klassen på skoletur
ikke å få dra på ferieturer
å bli ertet
å ha dårlig samvittighet for å spørre foreldrene om ting de trenger
følelsen av urettferdighet

Dette er vanskelig for disse barna, men det er jo soleklart at det også er skamfullt for foreldrene.

Norge er, som kjent, et av verdens rikeste land, og da er det ikke lett å være blant dem som har dårlig råd. Å være fattig i Norge handler om slike enkle ting som å be med seg folk hjem, spise sunn mat og å feire fødselsdager. I og med at vi lever i et forbruker- og konsumsamfunn, blir manglende forbruk svært synlig.

Å være fattig i Norge handler om slike enkle ting som å kunne be med seg folk hjem, å feire fødselsdager og å spise sunn mat.

Fortsett å lese «Å VÆRE FATTIG I NORGE»

EG BER DEI MED MEG

Kjære folk!

Eg har dei med meg heile tida. Det er ei fin bør. Eg ser på dei ofte, og det er både litt trist og ei god trøyst. All denne kjærleiken frå generasjonane før meg. Alt dette håpet som sit som fastspikra i fem gullringar.

Fortsett å lese «EG BER DEI MED MEG»

JEG HAR SANSEN FOR DEG

Kjære folk!

Burde det heller hete «Jeg har sansene for deg»?
Å «ha sansen for» er mye brukt i forbindelse med gryende forelskelse, – men har forelskelse så mye med sansene å gjøre egentlig? Denne intense opplevelsen av lykke og velvære skyldes jo først og fremst hormoner som utløser en slags rus i kroppen.

Hvor ofte har vi ikke tegnet et hjerte når vi har hatt «sansen for» noen?

Fortsett å lese «JEG HAR SANSEN FOR DEG»

Å TAPE SYNET

Kjære folk!

Som de fleste andre, har jeg lurt på hva de som er svaksynte ser. Er det helt svart når du ikke ser? Er det i det hele tatt mulig å forklare for en seende hvordan det er å ikke kunne se? Og hvordan er det å se bare litt?
Jeg fant dette sitatet fra Dhita Siauw. Hun er synshemmet, og gir den beste beskrivelsen jeg fram til nå har funnet:

Fortsett å lese «Å TAPE SYNET»

TO SMÅ INTROVERTE

Kjære folk!

Ingen av oss er vel heilt den same heile tida. Eg kan ha svært gode og glade dagar innelåst med nedrulla gardiner og lyset av. Då kan eg ha det fint aleine saman med det som er inne i mitt eige hovud.

Andre dagar kan eg vere så selskapssjuk at eg vil snakke med mat i munnen og tisse med døra open. Då må eg få med meg alt og kommentere det meste.

Fortsett å lese «TO SMÅ INTROVERTE»

EKSTROVERT OG INTROVERT – kan det bli vennskap?

Kjære folk!

Det er så mye snakk om å være introvert eller ekstrovert for tida. Før i tida kalte vi vel den ene typen for sosial og utadvendt, mens den andre var mer stille og inneslutta. Nå finnes det massevis av tester der en kan finne ut hva slags mennesketype en er.

Mange vil kanskje tro at dette er ei ekstrovert dame …

Fortsett å lese «EKSTROVERT OG INTROVERT – kan det bli vennskap?»

KOMMUNIKASJON UTAN ORD

Kjære folk!

Når eg tenkjer meg om og ryddar opp i tankane mine, kjem eg fram til dette: Eg trur det er slik at dei orda eg seier, viser det eg tenkjer inne i hovudet mitt. Det eg ikkje seier med ord, men med kroppen, hendene og fjeset, det fortel kva eg føler og korleis eg sansar den situasjonen eg er inne i. Eg har og både lest og høyrt mange gonger at denne ikkje-verbale måten å uttrykkje seg på er ubevisst og derfor vanskeleg å styre. Det ubevisste er viktig, er det ikkje?

Ansiktet er visst den kroppsdelen me sender ut mest informasjon med. På ein god andreplass kjem hendene og dernest føtene. Eg har kjent på dette mange gonger, for eg blir både redd og får lågare sjølvkjensle dersom nokon snur seg vekk frå meg. Aller verst er det når folk himlar med augo, og eg oppfattar at det er eg som er årsaken til denne himlinga.

Fortsett å lese «KOMMUNIKASJON UTAN ORD»