Kjære folk!
Når nettene vert lengre, er det eit signal til lauvtrea våre om at no er det snart på tide å gjere seg klare for vinter og kulde. Blada går raskt frå å vekse til neste fase som er alder og død. Men dei tek ikkje farvel før alle dei verdfulle næringsstoffa er transporterte ut av blada og fram til stamma og røtene der dei vert lagra heilt til ein ny vår då det på nytt er bruk for dei som næring til ny vekst.
Kjære folk!
God tysdagsmorgon.
God septembermorgon.
God haustmorgon.
Det er visst så mange som 400 000 nordmenn som kjenner på haustdepresjon. Det er vanlegare å kjenne på melankoli om hausten og i mørkeperioden enn elles i året. Når dagane blir kortare og det er langt fram til dei lange, lyse sumarkveldane, då er det naturleg å kjenne seg litt nedfor og pjusk, seies det. Slik har ikkje eg det. Det som er naturleg for mange er altså ikkje naturlig for meg, og eg er veldig glad for det. Når sumaren er over og det er tid for å vende attende til kvardagslege rutinar, då blir eg ikkjenedstemt. Eg rett og slett trivst når dagane gradvis blir mørkare og lufta kaldare.
Kva er det med denne hausten som gjer meg så glad og kva gjer at nettopp denne årstida fyller meg med slike positive forventningar?
Kjære folk!
Det er en uke siden jeg sist la ut noe på bloggen min og dette er foreløpig det siste innlegget om små og store gleder. Neste uke starter jeg med et nytt tema, som jeg tror vil finne sin helt naturlige plass i månedskiftet august/september i år. Siste innlegg om glede betyr også siste utsiktsbilde for nå.
Den tyske filosofen Stefan Klein har i ei bok kalt «Lykkeformelen» gjort en gjennomgang av seriøs lykkeforskning. Det viser seg at vi blir gladere av å lage en pizza fra bunnen av enn av å kjøpe en ferdigpizza. Vi blir gladere av å gi bort noe enn av å kjøpe noe til oss selv og vi blir gladere når vi er sammen med folk som står oss nær enn av å være på fest med hundre bekjente.
Kjære folk!
Vi har fått besøk fra USA. Cheryl og Marcel kom sent i går kveld, og vi gleder oss til å vise dem hva Norge, Oslo og Østlandet har å by på. Nettopp, – vi gleder oss!
Faren ved å glede seg er selvfølgelig at vi kan bli veldig skuffet. Vi kjenner ikke disse menneskene så godt at vi kan garantere at vi kommer til å ha det hyggelig sammen. Det er for eksempel godt mulig at det blir vanskelig å snakke om det aller meste fordi vi er for forskjellige. Det kan også hende at værgudene tilbyr oss bøttevis møkkavær. Kanskje ditt og tenk om datt. Ja, kanskje gjestene til og med misliker maten vi har forberedt og synes aktivitetene vi har planlagt er kjedelige.
Kjære folk!
I dag er utsiktsbiletet frå ein stad det er fint å berre sitje og vere til.
Eg prøver så godt eg kan å vere til stades akkurat no og akkurat her eg er akkurat no. Det er vel ikkje slik at eg er den einaste som kan ha problem med å bli fanga opp av tankar og minner om fortida eller av stress med planlegging av og grubling over framtida.
Eg kan framstelle dette med eit slags reknestykke:
Kjære folk!
For berre nokre timar sidan
bada hagen seg
i augustnatta
og eg nynna
«sov godt»
No ristar lauvet
av seg doggen
Kronblada foldar seg ut
mot dagen som kjem
og eg kviskrar
«god morgon»
Eg har skrive ganske mykje for å kunne vite kva eg ikkje skal skrive. Nokre gonger bommar eg stygt. Då blir eg slett ikkje glad.
Kjære folk!
Det er terapeutisk
å sitje her
og glo
for deretter
å kunne lene seg attende
med attlatne augo
og oppleve det
ein gong til
inne i eige hovud,
opne augo og
der er det framleis
berre
endå vakrare.
Eg har ein pose med karamellar under dunputa mi.
Kjære folk!
Reisebransjen sier «utsikt, utsikt, utsikt!» For den sakens skyld, trenger ikke vi å reise. Vi har det her. Likevel gjør vi det i dag. Etter frokosten, som er vår faste, daglig glede, drar vi til Hedmark.
Forskere har funnet ut at frokostmåltidet har en positiv innvirkning både på barnas helse og skoleprestasjoner. De som spiser frokost gjør det visstnok betydelig bedre på prøver enn de andre. Dette har vi jo hørt mange ganger. Det viktige spørsmålet blir: Spiser barn og unge frokost? Hvis svaret er nei, burde det da finnes politiske løsninger på slikt? Siden forskere gang på gang fastslår at mat er bra for både helse og læring, hvorfor er det da så mange politikere som er skeptiske til skolemåltidet? Her er svenskene langt, langt foran oss.
Kjære folk!
Når jeg står her inne
med blikket mitt
der ute,
har jeg ikke strev
Selvsagt har jeg nok
kjas og mas
her inne,
men dette øyeblikket
hver morgen
har jeg ikke noe
annet enn
der ute.
Dagens glede kommer ikke av seg selv. I dag synger jeg med flinke Ida Wroldsen: «Salvation never came from changing` body parts. You`r so much more than all your body parts.»
Dagens glede er skrevet til alle lubne, gladtjukke, glatte, magre, tynne, skrukkete, høye og lave i alle fasonger: Vær glad i deg selv!
Kjære folk!
I dag vakna eg til mi eiga, kvardagslege utsikt. Her er bjørk (to levande og ei daud), osp og eik. Då me kom heim i går, var det små haugar av bjørkefrø langs veggane, frø oppetter veggane, på verandaen og «limt» til vindauga. Eg har aldri sett så mykje av dei nokon gong.
Som kjent er det slik at den som finn glede i det vesle, har mykje å glede seg over. Dagens glede er av dei heilt små kvardagsgledene, men som det er vanskeleg å få dagen i gang utan.
Kjære folk 