Kategori: Dikt

SPRÅKLIGE TABUGRENSER

Kjære folk!

Først i dag noe helt annet enn temaet det egentlig skal dreie seg om. En av dem som hører til i «gjengen» min, fyller år i dag. Han ønsket seg et dikt, og jeg sa «det skal bli». Vi har ikke så mange felles plattformer, men jeg vet at bursdagsbarnet leser bloggen min av og til.

Kanskje
gammel nok
til å vite
hva du vil
og helt klart ung
nok til å kunne
gjøre det

Vær klok
nok til å lete
og samle
noe hver dag
en glitrende glede
for alt
en skjelvende sorg
for ingenting

Du har
millioner av
anledninger!

Gratulerer,
du er jo bare
tretti

IMG_2942
Sommeren er på vei! Jeg håper bursdagsbarnet får en strålende dag. 

Så over til de språklige tabugrensene.

Fortsett å lese «SPRÅKLIGE TABUGRENSER»

SJÅ PÅ HENDENE

Kjære folk!

«Eg ser på hendene dine», sa mor mi. «Dei held på så mjukt og samstundes så raskt. Dei er gode å sjå på.» Dette er noko av det eg hugsar best av alt det ho sa til meg. Det gjorde noko med meg. Når eg er lei meg, så ser eg på hendene mine. Ho hadde rett. Dei er mjuke og raske. Det er heilt sikkert dine og.

IMG_1024

Fortsett å lese «SJÅ PÅ HENDENE»

JEG HAR SANSEN FOR DEG

Kjære folk!

Burde det heller hete «Jeg har sansene for deg»?
Å «ha sansen for» er mye brukt i forbindelse med gryende forelskelse, – men har forelskelse så mye med sansene å gjøre egentlig? Denne intense opplevelsen av lykke og velvære skyldes jo først og fremst hormoner som utløser en slags rus i kroppen.

IMG_2249
Hvor ofte har vi ikke tegnet et hjerte når vi har hatt «sansen for» noen?

Fortsett å lese «JEG HAR SANSEN FOR DEG»

MUSIKK – RETT INN I FØLELSESSENTERET

Kjære folk!

Musikk påvirker følelsene. Noen ganger er det som om musikken skrur tida tilbake, og plutselig er jeg midt i en gammel lengsel. Andre ganger kan en glad melodi være akkurat det jeg trenger for å bli lettere til sinns. Forskere har visst funnet ut at det ikke er det aller minste merkelig at dette skjer. Når vi lytter til musikk, går nemlig inntrykkene rett inn i hjernens følelsessenter.

IMG_1752
Meg, platespilleren og én av yndlingsplatene.

Det hender jeg prøver å være inne i musikken. Jeg lukker øynene og gjør hva jeg kan for å åpne ørene mine helt opp. Noen ganger føles det som om jeg kan lene meg mot musikken, puste den inn eller flyte rundt i den. Andre ganger vil jeg bare synge med så høyt jeg kan, og ofte vil jeg danse.

Fortsett å lese «MUSIKK – RETT INN I FØLELSESSENTERET»

TO SMÅ INTROVERTE

Kjære folk!

Ingen av oss er vel heilt den same heile tida. Eg kan ha svært gode og glade dagar innelåst med nedrulla gardiner og lyset av. Då kan eg ha det fint aleine saman med det som er inne i mitt eige hovud.

Andre dagar kan eg vere så selskapssjuk at eg vil snakke med mat i munnen og tisse med døra open. Då må eg få med meg alt og kommentere det meste.

Fortsett å lese «TO SMÅ INTROVERTE»

GATELYKTER

Kjære folk!

Eg innrømmer det gjerne; eg er litt mørkredd. Spesielt når eg er ute og går aleine om kvelden, då må eg ta meg saman for ikkje å sjå meg attende kvart halve minutt. På vegar der eg vanlegvis ferdast på kveldstid, står gatelyktene heldigvis og skapar tryggleik, – og eg elskar dei for det, for om kvelden er det tryggleiken eg er mest oppteken av. Då er gatelyktene såpass viktige at dei fortener si eiga hyllest:
Fortsett å lese «GATELYKTER»