SVIGER-, STE- OG/ELLER BONUS-FAMILIEN

Kjære folk!

Jeg er så heldig at jeg er medlem av en stor, hyggelig og litt mangfoldig familie. Barn i alle aldre har selvfølgelig stilt mange spørsmål rundt familiekonstellasjoner, hvem som er hva i forhold til hvem og hvorfor det er akkurat slik. Det har gjort at vi har vært nødt til og hatt gleden av å forklare. Vi har blant annet to tiåringer som går i samme klasse og som har besteforeldre som er gift med hverandre. Likevel er de ikke søskenbarn. Da var det behov for en forklaring på forskjellen på å være i slekt og å være i familie. Alle forstod alt og ingenting var vanskelig mer. Her kommer noen definisjoner og funderinger rundt familieforhold.

img_1987
Her er jeg sammen med tre av mine aller næreste og kjæreste.

Fortsett å lese «SVIGER-, STE- OG/ELLER BONUS-FAMILIEN»

MINNEBOK

Kjære folk!

Dessverre har eg rota bort mi, og det er eg lei meg for. Me hadde jo alle ei slik ei. Nokre av oss hadde fleire. Me hadde ho med oss på skulen, og klassekameratar og lærarar vart bedne om å skrive. Eit av dei vanlegaste var

«Roser er røde,
fioler er blå,
druer er søte
og du er likeså

Ganske søtt, ja, og svært uskuldig.

Men me hadde og andre variantar, som når me les dei i dag, ikkje er fullt så hyggelege:

«Når du vert gamal
og ingen vi ha deg,
set deg på taket
og la kråka ta deg

Eg hugsar eg hadde to favorittar som mor mi hadde lært meg:
«Ven den jenta er
som reine tankar
i hjarta ber»

og
«Tro ikke alt det du hører,
si ikke alt det du vet,
da sparer du mange byrder
på sinn og samvittighet

Då eg vitja ei av barndomsvenninnene mine, kom me i snakk om desse bøkene. Ho hadde nyleg funne ei av sine gamle minnebøker, og me sette oss til å lese. «Du har jo alltid vore så flink til å skrive», sa ho, «så minnet frå deg er sikkert noko fint og hyggeleg.» Då me fann minnet frå meg, fekk me oss ein god, hjarteleg og langvarig latter.

Fortsett å lese «MINNEBOK»

DOKKEKLEDE

Kjære folk!

Eg leika mykje med dokker, og eg var ei ganske stor jente då eg slutta med det.

Dokkene måtte passast godt på. Var det kaldt, måtte dei ha varme klede. Var det kveld, måtte dei liggje i vogna si, og dei måtte ha dyne på seg. Det var heilt utenkeleg å late dei bli liggjande halvnakne på golvet dersom eg fann på noko anna å gjere.

Fortsett å lese «DOKKEKLEDE»

GELÉSKÅLA

Kjære folk!

Da jeg var liten, var jeg så heldig at jeg ofte ble lest høyt for. Jeg fikk sitte på et trygt fang, lene meg inntil og drømme meg bort. En av yndlingsbøkene var Per Pusling flytter inn av Astrid Lindgren. Som enebarn ønsket jeg nok av og til at jeg også kunne ha en slik liten tass boende under senga eller inne i kjøkkenbenken. Det var heller ikke vanskelig å forestille seg hvordan det ville være å sette pekefingeren på en spiker, si «killevippen» og bli like liten som en pusling.

Fortsett å lese «GELÉSKÅLA»

DEN SVARTE KATTEN

Kjære folk!

Det er viktig at born lærer seg gleda ved å gje, ikkje sant? Eg ville så gjerne at borna mine skulle glede seg til å opne gåvene på julekvelden, men eg ville aller helst at dei skulle glede seg vel så mykje til at me skulle opne dei gåvene dei hadde pakka inn til oss vaksne. Dette året skulle storebror og veslesyster få pengar i lomma og gå aleine til sentrum for å kjøpe julegåve til mor og far. Det var stas. Dei var rake i ryggen då dei gjekk av garde, og dei var blide og framleis gode vener då dei kom att.

Fortsett å lese «DEN SVARTE KATTEN»

TINGENES VERDI

Kjære folk!

Av og til dukker det opp historier om noen som har oppdaget at de har ting i hjemmet sitt som er verdt en liten formue, men det er ikke slike ting jeg skal konsentrere meg om her og nå. Jeg har heller ikke kompetanse til å si noe som helst om antikviteter og pengeverdien på slikt.

Jeg vil heller skrive om at det som er søppel for noen, kan være en skatt for andre. Dette begynte jeg for alvor å kjenne på da jeg skulle rydde ut av det huset mamma og pappa hadde bodd i fra 1980 til 2002. Det var en mentalt krevende prosess, og det var bortimot umulig å bestemme seg for hva jeg skulle ta vare på. Kunne jeg selge noe? Var det noen andre som kunne ha nytte av det jeg stod med mellom hendene? Kunne jeg kaste det?

Fortsett å lese «TINGENES VERDI»