Familie – Kjære folk

ÅRETS FARMORVEKE

Kjære folk

Eg tippar at mange, både besteforeldre og barnebarn, kan kjenne seg att i det eg skriv om korleis det kan vera å opphalde seg saman ei veke om sommaren. Heilt sidan ho var veldig lita, har ho hatt ei farmorveke om sommaren. Å ha farmorveke betyr ikkje noko anna enn å vera saman med farmor heile tida. I mange år var dei to-saman, men i år er storebror på jobb. Då ho kom til Ål sundag kveld, hadde ho med seg ei liste over kva ho hadde lyst til å gjera saman med farmor denne veka. (Ja, ho er eit listemenneske akkurat som farmora).

Her er lista:

BAKE/LAGE NOE, TEGNE, SPILLE KINASJAKK, FOTOGRAF TIL BLOGGEN»

Dette var ei liste som ikkje skulle vera så altfor vanskeleg å klare å oppfylle, og det var altså på grunn av denne lista at det vart blogg om farmorveka. Fotografen her er altså Anine, 17 år, blid, klok og kreativ.Her er ho:

***Dette er det einaste biletet den som les dette får sjå av henne. Ho er nemleg ikkje så veldig glad i å få bilete av seg ut på nettet.***

Fortsett å lese

ALT DET EG HAR MED MEG HEIMANFRÅ

Kjære folk

Etter at eg kom til Ål, får eg stadig høyre dette:
– «Du liknar veldig på mor di.»
– «Du har same farten som far din, du.»

Dette har fått meg til å tenkje over alt det eg har fått med meg vidare i livet frå desse to.
Eg kan også kjenne meg litt stolt når eg presenterer meg og eg får høyre den andre seie «Erlandsrud, ja, dei hugsar eg godt.»

Fortsett å lese

SYLVI FRÅ SUNNMØRE, REISE OG DET LUKTA FARMOR

Kjære folk!

Det er mars og det er vår. Det betyr at det no er byrjinga på ein ny sesong. Vårsesongen. Det skulle ha vore slik at me, etter eit heilt år med pandemi, var optimistiske, dansa våryre rundt på kjøkkengolvet og gledde oss til å ta fatt. Dessverre ligg det ei sky av aukande smittetal som ein skugge framfor den glade vårsola. Det er lov å vere litt lei, ikkje sant, – men likevel held me ut og gjer slik dei ber oss om. Sjølvsagt gjer me det.

Bloggen min i dag bêr preg av litt politisk frustrasjon og litt lengt etter det som var normalen.

Fortsett å lese

SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL

Kjære folk!

Det er Luciadagen i dag. For meg er det dagen då det tjuknar i halsen og augo blir blanke. Det er vel ikkje mykje som er vakrare enn ungar, som med stort alvor og ljos i hendene, går rundt og syng med den stemma dei har. Dritkoronaen gjer vel at det blir umogeleg å oppleve dette på nært hald i år. Me får håpe at dei har eit opptak på lager på ein av dei mange TV-kanalane.

«Bo blir Lucia» – fin bok for små ungar. Er det berre jenter som kan vere Lucia?

Fortsett å lese

JUBILANTAR OG NEKROLOGAR, MAMMAREGLAR OG LITT HIPPIE

Kjære folk!

Eg har tenkt på det at bloggen min ofte inneheld alvorlege saker som eg kanskje problematiserar meir enn det som er naudsynt. Difor fekk eg behov for å skrive at det er sant at eg tenkjer og funderer på mykje rart, men eg er altså stort sett blid og i godt humør og er takksam for at eg har fått utdelt eit lyst sinn. Dersom det var nokon som lurte på korleis det stod til.

Eg har trua på at denne dagen kjem til å bli aldeles strålande.

Fortsett å lese

Å KVISTE LØYPE OG POLITIKK ELLER REALKOMPETANSE

Kjære folk!

Eg har lurt på kva som er spesielt med dei folka som gjer meg så godt. Har dei noko til felles? Eg trur eg har funne ut kva det er. Dei smiler med augo og dei er snille. Kanskje meininga med det heile er å vere snill og glad?

Fortsett å lese

TIL Å RISTE PÅ HOVUDET AV, HENDER OG FARGEBYTE

Kjære folk!

Eg har høyrt at Knut T. Storbukås, betre kjent som Sputnik, skal ha sagt «I hele min tid har jeg aldri lest en bok». Heilt ærleg tala, så er det no lenge sidan eg har lest ferdig ein roman. Det er så mykje anna å lese og så mykje anna å tenkje på og gjere, at eg finn inga ro. Eg håpar det betrar seg etter kvart. Enn så lenge er det trøyst å finne i desse orda til Toralv Maurstad: «Man blir ikke nødvendigvis dypsindig av å bo i en lenestol og lese bøker.»

Då tek eg fatt på denne laurdagsbloggen, som blant anna har eit lite avsnitt om ei bok.

Fortsett å lese

KULTURLIVET PÅ KULTURHUSET, BARNEBARN OG DEN VESLE GLEDA

Kjære folk!

I dag vil eg byrje med å minne om at det er FN-dagen for avskaffelse av fattigdom i dag. Å utrydde fattigdom er nedfelt i FN sitt bærekraftmål nr 1.
I 1990 levde 35 prosent av befolkninga i verda i ekstrem fattigdom. I 2013 var andelen redusert til 10,7 prosent. Det er likevel ein lang veg å gå før fattigdomen er utrydda.

For meg har 17. oktober vore ein glad dag dei siste 17 åra. Det er noko av det eg vil skrive om i dag.

Fortsett å lese

KLØFTA BLIR STADIG BREIARE, PORTRETT OG KVAR DAG

Kjære folk!

Eg er sikkert ikkje aleine om å av og til trenge både pusterom og albogerom. Det er godt å kunne finne seg slike stader og stunder utan å måtte forklare kvifor. Når eg går for meg sjølv for å skrive, kjenner eg meg heldig.

Fortsett å lese

HUSMOR ANNO 1932, «COME OUT!» OG KJEM DEI TIL Å SJÅ MEG?

Kjære folk!

Det er slett ikkje alltid eg har det slik, men denne morgonen kjenner eg at livet er akkurat slik eg ynskjer at det skal vere. Eg skal ikkje rekke noko, eg har inga arbeidsliste og eg må ingenting. Eg har berre ein ting å gjere og det er å leva. Eg skal kjenne godt etter medan eg held på med det.

Blomane på klokkebuskene heime rakk akkurat å sprette ut før eg drog til Ål. Når eg kjem heim tysdag, veit eg at dei står like vakre og ventar på meg.

Fortsett å lese «HUSMOR ANNO 1932, «COME OUT!» OG KJEM DEI TIL Å SJÅ MEG?»