MINNEBOK

Kjære folk!

Dessverre har eg rota bort mi, og det er eg lei meg for. Me hadde jo alle ei slik ei. Nokre av oss hadde fleire. Me hadde ho med oss på skulen, og klassekameratar og lærarar vart bedne om å skrive. Eit av dei vanlegaste var

«Roser er røde,
fioler er blå,
druer er søte
og du er likeså

Ganske søtt, ja, og svært uskuldig.

Men me hadde og andre variantar, som når me les dei i dag, ikkje er fullt så hyggelege:

«Når du vert gamal
og ingen vi ha deg,
set deg på taket
og la kråka ta deg

Eg hugsar eg hadde to favorittar som mor mi hadde lært meg:
«Ven den jenta er
som reine tankar
i hjarta ber»

og
«Tro ikke alt det du hører,
si ikke alt det du vet,
da sparer du mange byrder
på sinn og samvittighet

Då eg vitja ei av barndomsvenninnene mine, kom me i snakk om desse bøkene. Ho hadde nyleg funne ei av sine gamle minnebøker, og me sette oss til å lese. «Du har jo alltid vore så flink til å skrive», sa ho, «så minnet frå deg er sikkert noko fint og hyggeleg.» Då me fann minnet frå meg, fekk me oss ein god, hjarteleg og langvarig latter.

Fortsett å lese «MINNEBOK»

GELÉSKÅLA

Kjære folk!

Da jeg var liten, var jeg så heldig at jeg ofte ble lest høyt for. Jeg fikk sitte på et trygt fang, lene meg inntil og drømme meg bort. En av yndlingsbøkene var Per Pusling flytter inn av Astrid Lindgren. Som enebarn ønsket jeg nok av og til at jeg også kunne ha en slik liten tass boende under senga eller inne i kjøkkenbenken. Det var heller ikke vanskelig å forestille seg hvordan det ville være å sette pekefingeren på en spiker, si «killevippen» og bli like liten som en pusling.

Fortsett å lese «GELÉSKÅLA»

DEN SVARTE KATTEN

Kjære folk!

Det er viktig at born lærer seg gleda ved å gje, ikkje sant? Eg ville så gjerne at borna mine skulle glede seg til å opne gåvene på julekvelden, men eg ville aller helst at dei skulle glede seg vel så mykje til at me skulle opne dei gåvene dei hadde pakka inn til oss vaksne. Dette året skulle storebror og veslesyster få pengar i lomma og gå aleine til sentrum for å kjøpe julegåve til mor og far. Det var stas. Dei var rake i ryggen då dei gjekk av garde, og dei var blide og framleis gode vener då dei kom att.

Fortsett å lese «DEN SVARTE KATTEN»

JULEMARKED I HAMBURG

Kjære folk!

Hvis min kjære mann, som opprinnelig er tysk, virkelig skal få julestemningen på plass, må vi besøke et av de fantastiske julemarkedene i Tyskland. Jeg må si at jeg forstår ham godt, for stemningen er ganske magisk. I år er vi i Hamburg.

IMG_1922
Julemarkedet på Rådhusplassen i Hamburg. Fargerikt, stemningsfullt og absolutt nok mat og drikke. 

Fortsett å lese «JULEMARKED I HAMBURG»

TRENINGSOPPLEGG FOR KREATIVITETSMUSKELEN?

Kjære folk!

Etter at jeg hadde sendt fra meg det forrige innlegget mitt, fikk jeg behov for å gå litt nærmere inn på kreativitetsbegrepet. Jeg har googlet og prøvd å finne svar på hva kreativitet egentlig er. Jeg vet ikke om jeg ble så veldig mye klokere, for det eksisterer visst mer enn 100 definisjoner.

IMG_1770

Jeg fant massevis av fagstoff, og etter hvert begynte det å bli ganske kjedelig lesning. Først da jeg kom over professor i kreativitet, André Erik Lerdahl, våknet interessen min igjen. Han skriver at kreativitet er som en muskel som må trenes opp hvis den skal bli sterk. Noen har en større slik muskel enn andre, men alle kan trene opp muskelen sin.

Da gikk jeg over til å lete etter treningsøvelser for å få en stor og velutviklet kreativitetsmuskel. Her er noe av det jeg fant:

Fortsett å lese «TRENINGSOPPLEGG FOR KREATIVITETSMUSKELEN?»

…OG KANSKJE KOMMER KONGEN

Kjære folk!

En ting er sikkert: Dette er ingen vanlig ferietur. Livet innenfor bymurene til gamlebyen er rett og slett umulig å beskrive. Jeg har blitt frastjålet skoa mine i Sør Afrika, og jeg har holdt på å gå meg bort i Istanbul, men likevel har jeg aldri følt meg så langt hjemmefra som nå. Disse dagene kommer jeg til å bære med meg resten av livet. Inntrykkene er mange og sterke, og alle sansene mine blir pirret. Samtidig!

Fortsett å lese «…OG KANSKJE KOMMER KONGEN»

VÅR FØRSTE OPPLEVELSE I MARRAKECH

Kjære folk!

Vi våknet opp til bønnerop. Vi ble liggende helt stille i kritthvitt sengetøy og lytte til den sterke følelsen av å være milevis unna hjemme. Vi hadde avtale med en guide klokka 14, men først ønsket vi å tusle litt på egenhånd.

Den første vi møtte, var en eldre mann i svart, fotsid kappe som ville ha penger. Han ble vinket unna av en ung mann med veldig bra engelsk. Vi kom i prat, og etter noen minutter ønsket han å vise oss det han kalte «det ekte marokkanske». Han sa: «Der turistene går, koster alt det tredobbelte av det dere nå skal få se.» Vi visste at vi ikke burde bli med noen noe sted, men lot oss likevel lokke. Han var jo så hyggelig.

Fortsett å lese «VÅR FØRSTE OPPLEVELSE I MARRAKECH»