I mange veker no har eg innimellom vakna med ei kjensle av at det er noko som er veldig gale. Likevel tillét eg meg å vere glad for eigen tryggleik og stole på at dei som styrer der ute gjer så godt dei kan til beste for oss alle.
Men det er ikkje like greitt for alle. Det må me ikkje gløyme. Det kjem eg til dersom du les litt vidare.
God morgon!
Eg trur på denne morgonen, på denne dagen, på denne våren.
Eg har lyst til å feire, – og her på bloggen min gjer eg det med litt unyttig skriveri, ein gammaldags biltur og nokre bobler.
Eg håpar alle som les dette har hatt ei god påske så langt. Om eitt par dagar er den merkelege kvardagen i gang att der me skal fortsetje med å halde oss heime så mykje som mogeleg. Det er ikkje heilt tilfeldig at eg i dag skriv om leik og opplevingar i nærmiljøet. Men fyrst eit sitat.
Det er vår, – eg har sett sumarfuglar!
Det seiest at det finnes meir enn 170 000 artar sumarfuglar i verda vår. Heile 2 200 av dei har vorte funne i Noreg.
Det raraste eg har høyrt om sumarfuglar, er at dei har smaksorgana sine på undersida av føtene.
Sitronsumarfuglen har overvintra her og viser seg tidleg om våren.
Det er ikkje alltid så lett å finne dei rette orda. No om dagen er det vanskelegare enn det pleier å vere. Me går alle rundt og har det same i tankane. Korleis hadde eg starta dette sundagsinnlegget dersom alt hadde vore … heilt vanleg? Slik kanskje;
Er 15. mars ein merkedag? Det er vel å ta i, men dette er dagen då den aller fyrste 10-kroners mynten vart sett i omlaup i 1984. Då er det vel større grunn til å fyre av ein konfettikanon eller to for at Likestillingslova tok til å gjelde frå denne datoen i 1979.
Dette kjennes som ein fullstendig upassande illustrasjon, men me har lov til å tenkje på andre ting og, – ikkje sant?
Her i huset skal me freiste å gjere denne dagen til ein ganske vanleg heimesundag medan vind og regn lagar haustlydar rundt huset og tankane held på med sitt.
Her ei natt kom det litt snø i Holmestrand. Litt pyntesnø. Trass i at det var lyst og ganske vakkert rundt meg, var eg både sint og engasjert her på bloggen min i går. I dag har det meste av den kvite pynten smelta, me er attende til barmark og eitt par varmegrader, men eg har roa meg. Eg har bøker å lese, opplevingar å hugse og tankar å tenkje.
I tilfelle det ikkje kjem meir snø denne vinteren, tok eg eit bilete av det som var.
Mange starter på nytt 1. januar med nyttårsforsetter og forventninger til seg selv om et sunnere liv og bedre vaner. Jeg har følelsen av å få lov til å starte på nytt hver høst. Da er jeg klar for å snu steiner, åpne dører og leite etter bortgjemte skatter. Det ligger mye uopplevd og uoppdaget og venter på meg rundt svingen og over bakketoppen. Det er jeg helt sikker på. Kanskje ligger det noe spennende og glitrer rett borti hogget her. Det får jeg aldri vite hvis ikke jeg er villig til å ta på meg skoa, gå ut og finne det ut.
Noe av det som er så fint når sommerferien er over, er at skolen begynner igjen. Jeg tuller ikke! Jeg har alltid likt skolestart. Som barn handlet det blant annet om å være ett år større, kanskje om noen nye klær, om å rydde i pennalet, om lukta av nye bøker og jordbærviskelær, om alltid å ha noe å fortelle og om hyggen ved å sitte sammen med foreldrene sine og legge bind på bøker med ukjent innhold.
Jeg liker å sitte sammen med barnebarna og hjelpe til med å legge bind på skolebøkene.