Kjære folk!
Det finnes hjemløse mennesker over hele verden. Kan vi som aldri har savna ei seng å sove i eller et kjøkkenbord å spise maten vår ved egentlig forstå hvordan det er å savne et hjem?
Vi møter flyktninger på TV-skjermen. Vi hører gråten og ser de ødelagte hjemmene. Deres høyeste ønske er å kunne returnere i fred til det som en gang var hjemme. Komme hjem. Bygge opp igjen det som var et hjem.
Hva er et hjem for meg? Jeg tror det først og fremst handler om følelser.
Kjære folk!
I april i år fann eg ein invitasjon i postkassa. «Kjære 50-årskonfirmant!»
Det seiest at tida går så fort for gamle folk … men gamal er eg då slett ikkje, sjølv om eg har mista både karriera og sprettrumpa. Eg måtte likevel vedkjenne meg at eg ikkje kunne begripe kvar alle desse åra hadde tatt vegen. Er det femti år sidan eg fekk bunad, sidan eg var midt i mi fyrste forelsking, sidan eg gjekk på dans på Sundrehall for fyrste gong og kjende våren bruse i tre-firedelstakt?
Eg takka ja til invitasjonen. Eg gledde meg, men gleda hadde og molltonen i seg.
Kjære folk!
I årevis hadde jeg alltid med meg den samme lille notisboka. I den skrev jeg ned sitater jeg kom over i aviser, bøker og saksdokumenter eller på møter, konferanser og forelesninger. Boka bærer preg av å ha vært en del av innholdet i ei til tider overfylt håndveske. Det første gullkornet ble skrevet ned på et kurs i 1991.
Kjære folk!
Vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelig utenriksminister og fram til i går hadde vi også kvinnelig direktør i NHO. Men hvordan står det til med likestillingen?
Arbeidsmarkedet er fremdeles slik at ansatte i kvinnedominerte bransjer får lavere betalt, og i følge e24.no er det bare tre av ti ledere i de store privateide selskapene som er kvinner. Hvorfor møter jeg likevel så sjelden unge kvinner som kjemper for kvinners rettigheter?
Det har jo blitt mye bedre enn det var, sier mange. Ja, det har det, for det er noen som har kjempet noen kamper og vunnet dem.
Her kommer fem små og kanskje ubetydelige fortellinger fra 1980- og 1990-tallet. Og selv om tida går, er det jo ikke så lenge siden.
Fortsett å lese «FEM SMÅ HISTORIER OM KVINNEKAMP og noen store spørsmål»
Kjære folk!
Det sies at blogging er en fantastisk måte å uttrykke seg på, men nå når jeg sitter her og skal skrive det første vanlige blogginnlegget, er jeg svært usikker på hvor «fantastisk» dette blir.
Jeg tror selv at jeg er godt forberedt. Jeg pleier jo å være det. Jeg har funnet litteratur om blogging, søkt på nettet om temaet, fått god hjelp til å opprette selve bloggen og til og med skrevet notater og flere huskelister. Det var da jeg tok fram den lista jeg har kalt «gode råd for å lykkes», at det skar seg litt.
Kjære folk 