God sundagsmorgon!
Når eg vaknar i pensjonatsenga «mi» på Ål, kjenner eg meg heldig. Her er det triveleg, varmt og trygt og eg kan tusle inn på eit stort og innhaldsrikt felleskjøkken for å lage meg frukost. Fint er det her på Ål Pensjonat og. Sjå berre her:
Her veit folk korleis dei skal gjere pensjonatet til ein god stad å vera.
God morgon! Eg er på Ål denne helga og eg ynskjer å starta med eitt par bilete frå tusleturen min i går. Då eg reiste oppover, trudde eg at eg skulle kome til å gå rundt her i fjellbygda og kjenne på at det verkeleg er vinter i Noreg. Der tok eg litt feil. Det var varmegrader her då eg kom og mykje av snøen smelta før eg kom meg ut på tur. Men det er fint likevel og meir vinter her enn i Holmestrand i alle fall.
Her i Gamlevegen har eg lært slike viktige ting som å leike.
Her ei natt kom det litt snø i Holmestrand. Litt pyntesnø. Trass i at det var lyst og ganske vakkert rundt meg, var eg både sint og engasjert her på bloggen min i går. I dag har det meste av den kvite pynten smelta, me er attende til barmark og eitt par varmegrader, men eg har roa meg. Eg har bøker å lese, opplevingar å hugse og tankar å tenkje.
I tilfelle det ikkje kjem meir snø denne vinteren, tok eg eit bilete av det som var.
God laurdagsmorgon til dykk alle! I dag inneheld bloggen min ein god porsjon harme, litt kulturengasjement og ein liten med neve varme kjensler. Eg håpar de tek imot.
Eit nyhende som har fanga merksemda mi Denne veka har eg hissa meg opp. Det hender eg gjer det.
God morgon til alle!
Ein skulle tru at det var her og akkurat no i dag Kolbein Falkeid var då han skreiv «Det er morgen igjen, vesle håp og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.».
Morgonstund har kaffi i munn!
Noko av det fine med sundagsmorgonar er å sleppe å starte dagen med plikter. Som pensjonist er eg så heldig mest kvar morgon at eg kan starte dagen med noko eg kan nyte. Det er ei gåve.
God laurdag, – den einaste dagen i veka som ikkje er oppkalla etter ein gud eller ein himmellekam. Denne dagen har fått namn etter kva folk brukte å halde på med på denne dagen, nemleg å lauge seg.
Men nok om det.
Eit nyhende som har fanga merksemda mi Onsdag kom den fyrste partimålinga i det nye året. Noregs eldste parti, Venstre, fekk ein begredeleg oppslutning på 2,3%. Sidan Venstre tvilte seg inn i regjeringa for to år sidan, har oppslutninga sakte, men sikkert dala. Dette fekk meg til å tenkje på iskanten. Grunnen til det er at partiet Venstre står ovanfor tøffe tak internt i eiga regjering denne våren.