Kjære folk!
Mor mi var vossing, og morsmålet mitt vart derfor slik ho snakka. Eg snakka vossing heime til eg vart ganske stor. Ute, saman med ungane der eg budde, og seinare på skulen, snakka eg sjølvsagt halling.
DIALEKT
DOTTER TIL FJELLFOLK
Kjære folk!
Eg har vakse opp med turterreng på alle kantar og med foreldre som hadde fjellturar og matauk som ein heilt naturleg del av livet. Det skulle mykje til dersom me ikkje skulle ha ski på beina i helgene både vinter og vår. Likeeins var sumar og haust tida for å ferdast på meir eller mindre oppmerka stigar.
EIT JERNBANESPOR GJENNOM LIVET
Kjære folk!
Me har vel alle ein eller fleire heilt spesielle ting som me festar ein del av identiteten vår til. Eg har blant anna NSB. Vy derimot … Det verste med Vy er ikkje namnet, men å bruke 300 millionarkroner på å byte ut eit tradisjonsrikt og meiningsfylt namn med noko så meiningslaust, det er heilt sprøtt.
Det som no er Vy, er ikkje noko anna enn eit bemanningsselskap. Norske tog AS eig toga. Mantena AS held på med vedlikehaldet. Stasjonsbygningane blir drivne av Rom eiendom. Bane NOR eig skinnegangen osv ,osv, osv.
Det jernbanesporet som går gjennom livet mitt heiter NSB, og det handlar om mykje meir enn skinnene, sjølv om det er dei som både ber og styrer toget. I tillegg er det sjølve banelekamen, svillene, signalanlegget og straumforsyninga. Her kunne eg sikkert ha skrive og brukt både skinner og signalanlegg som bilete på forteljinga om eige liv, men så poetisk blir det ikkje i dag. No skal eg vere heilt konkret.
Å FINNE RØTENE
Kjære folk!
Det er ikkje så dumt å kjenne og å kjenne på røtene sine.
Det er ein trend i Noreg å leite etter eigne røter. Slektsgransking har blitt stort, og mange nyttar alle tilgjengelege fristunder til å finne opplysningar for å fylle ut eige anekart. Er dei heldige, finn dei og opplysningar om kva som skjedde med forfedrane og -mødrene gjennom livet. Eg har ikkje tålmod til slikt. Med det seier eg ikkje at røter ikkje er viktig for meg. Eg veit mykje om dei to ledda før meg. Det får halde, – i alle fall førebels.
Besteforeldra mine kom alle frå små kår. Dei bokstaveleg tala klatra seg framover i livet, ein frå ein husmannsplass i Gudbrandsdalen og ei frå ei veglaus bygd inst i Sognefjorden. Eg er stolt av småkårsgena mine.
MITT EGET PUSLESPILL
Kjære folk!
Jo mer jeg tenker på dette med identitet, jo mer og mer betydningsfullt og spennende blir det. Jeg snakker ofte med barn om slikt som jeg først nå fullt ut forstår at handler om identiteten deres. De er opptatt av hvordan de var som baby, morsomme ting de sa da de var små, hva navnet deres betyr og hvorfor de fikk akkurat det navnet de fikk, hva de liker og ikke liker og for eksempel om fødselsdatoen deres. Jeg vet jo selv at når noen nevner mindato, da skjer det noe inni meg. Det samme skjer når jeg hører bryllupsdatoen min, 8. mars, 1. og 17. mai, – og følelsene disse datoene skaper, har jo nettopp med min identitet å gjøre. Vi har alle våre egne puslespillbrikker som til sammen blir den vi er.
Jeg har tidligere vært inne på om det er mulig å bestemme seg for å forandre egen identitet, og jeg har ett par eksempler som jeg lurer på om kan komme inn under slikt vi kan og bør gjøre noe med.
HER ER IDENTITETEN MIN
Kjære folk!
Før jeg skriver videre om identitet, må jeg viser fram denne skjønnheten som står utenfor soveromsvinduet der jeg våknet i dag. Det er forøvrig et skikkelig møkkavær, men det har ingen tenkt å bry seg om.
Så var det identitet min.
NORSK IDENTITET
Kjære folk!
Norsk identitet, – kva er det? Eg veit ikkje, – gjer du?
Er det skolekorps, brunost og folkeeventyr, eller er det sydeferie, harryturar og flatfyll?
Det er avgjerande at alle born lærer seg norsk, men det spelar vel inga rolle om det er kornett eller balalaika dei lærer seg å spele i tillegg?
Det er viktig at alle born har med seg matpakke, men det er vel ganske uviktig om dei har med seg brødskive med brunost eller ein boks med grøn kyllingcurry i ranselen sin?
Bør ikkje norsk identitet vere litt tøyeleg og elastisk?
IDENTITET, DET ER VANSKELIG DET
Kjære folk!
Da jeg skulle finne nytt tema til bloggen min, hadde jeg lyst på noe som var morsomt å skrive om. Det er jo alltid enklest, og dermed også morsomst, å skrive om noe som er personlig. Men samtidig ønsket jeg å finne et tema som alle kunne kjenne seg litt igjen i, – selv om jeg skrev om meg. Identitet, tenkte jeg, det kan bli både morsomt og enkelt å småskvaldre litt om. Morsomt er det, men enkelt ble det ikke. Identitet er et så vanskelig og stort tema, at etter å ha lest litt om det, holdt jeg på å gi opp. Jeg hadde en mengde notater, utklipp og huskelapper. Alt hang sammen med alt, og det var vanskelig i det hele tatt å lage et system som jeg kunne ta utgangspunkt i.
Å TENKJE PÅ ORD
Kjære folk!
I dag tenkjer eg på ord: blant anna på gamle ord, lange ord og på skjellsord. Språkrådet meiner at det i alle fall finnes 300 000 ord i det norske språket, så her er det nok å både tenkje med og på. Slik til kvardags kjem me visst langt dersom me tek i bruk eit par tusen av desse.
Her kan du sjå det eg vakna opp til denne morgonen, og dei orda eg tenkjer med denne dagen er desse: overskya, Sundre, torg, Veståsen, tingstugu, folkemusikkveke, glede og venninnetreff.
ORD VI BURDE SLUTTE Å BRUKE
Kjære folk!
Det finnes en del ord og uttrykk vi med god grunn burde slutte å bruke. Nå tenker jeg ikke på slike ord som skal dumpes fordi de har blitt politisk ukorrekte. Nei, denne gangen gjelder det ordbruk som er i ferd med å miste sin opprinnelige betydning.
Krokodilletårer
Å gråte krokodilletårer betyr verken å gråte mye eller å gråte store tårer. Det betyr å gråte falske tårer, og at den som feller tårene bare later som for å oppnå noe.
Uttrykket kommer fra middelalderen. Da trodde visst folk at krokodillene lagde gråtelyder for å lokke til seg mennesker. Det er i alle fall ikke noe poeng i å beskylde barn for slik gråt, siden de neppe vil forstå betydningen.
Kjære folk 