No er det kjoledagar.
Både 16. mai og 17. mai er datoar som eg kan kjenne at det boblar litt i magen. Den eine datoen er min. Den andre eig me saman. Alle! Heile livet mitt har desse to datoane hatt ein ting felles: Eg har pynta meg og hatt på meg anten kjole eller bunad.
Her er eg seks eller sju år og klar for 17 mai-feiring på Ål.
God laurdagsmorgon!
I dag tidleg vakna eg av at trekken frå det opne vindauget strauk meg oppover leggane. Golvet var kaldt mot berrføtene då eg stod opp, men eg hadde valsetakt i meg og visste at eg hadde dansa i draume. Eg kjenner det framleis og har tenkt å bevare gleda og rytmen frå draumen langt inn i den vakre formiddagen.
Sola er ei vårmorgonsol, eg har vårmorgonhjarte og verda mi smiler vårmorgonsmilet sitt. Kvar einaste vår skjer akkurat det same og det er like underleg og like spanande, – kvar vår.
På mange måtar har dette vore ei strålande vårveke, men kvardagen er likevel ikkje akkurat så lett å setje ord på. Nesten ingenting er slik det pleier å vere. Mildt sagt annleis. Såpass annleis at det er tema som rett og slett kjennest som upassande å skrive om. I vekevis har det forståeleg nok nesten ikkje vore anna å lese i avisene enn om koronaviruset.
No vitnar det forhåpentlegvis om litt ljosare koronatider når me kan lese og høyre nyheiter om både etterretningstenestelov og tillit eller ikkje til ny oljefondsjef. Alt dette medan sola skin og våren bokstaveleg tala kjem sprettande.
Det er aldri for seint å få ein god start på dagen, seiest det. Eg har allereie starta bra, kjenner eg og håpar det tyder at resten av dagen vil bli ein god ein.
Det er tre fysiske ting eg helst ikkje vil gje slepp på. Det er godt grovbrød, mjukt do-papir og papiraviser. (Tenk at me kallar det pairaviser. Det er ikkje SÅ mange åra sidan at å setje papir framfor avis var heilt unødvendig. Kva skulle avisa elles vere laga av liksom?)
I dag er det laurdag, pairavisdag, og derfor litt ekstra hyggeleg.
Godt brød og aviser er med å gjere laurdagsmorgonen god.
«Nokre gonger snør det i april.
Nokre gonger gjør det vondt i april.
Nokre gonger blør det i april.
Nokre gonger er det perfekt i april.»
Frode Grytten