TO SMÅ INTROVERTE

Kjære folk!

Ingen av oss er vel heilt den same heile tida. Eg kan ha svært gode og glade dagar innelåst med nedrulla gardiner og lyset av. Då kan eg ha det fint aleine saman med det som er inne i mitt eige hovud.

Andre dagar kan eg vere så selskapssjuk at eg vil snakke med mat i munnen og tisse med døra open. Då må eg få med meg alt og kommentere det meste.

Fortsett å lese «TO SMÅ INTROVERTE»

GATELYKTER

Kjære folk!

Eg innrømmer det gjerne; eg er litt mørkredd. Spesielt når eg er ute og går aleine om kvelden, då må eg ta meg saman for ikkje å sjå meg attende kvart halve minutt. På vegar der eg vanlegvis ferdast på kveldstid, står gatelyktene heldigvis og skapar tryggleik, – og eg elskar dei for det, for om kvelden er det tryggleiken eg er mest oppteken av. Då er gatelyktene såpass viktige at dei fortener si eiga hyllest:
Fortsett å lese «GATELYKTER»

DESSE VIDUNDERLEGE BARNEBARNA

Kjære folk!

Barnebarna er ein verdifull del av livet mitt, – slik det sannsynlegvis er for alle besteforeldre. Eg nyt å bu så nær at eg kan glede meg over samveret kvar einaste veke.

Ein gong på 70-talet var eg heilt sikker på at han som er bestefar til barnebarna mine, skulle bu i eit besteforeldrehus saman med meg og at me skulle ha felles barnebarngleder. Slik vart det ikkje. Eg var likevel heldig. Eg fann meg ein annan som er bestefar for sine, og no er det fint akkurat slik det er.

img_1984
Det må vere omtrent åtte år sidan eg tok dette biletet av dei vidunderlege barnebarna mine.

Fortsett å lese «DESSE VIDUNDERLEGE BARNEBARNA»

BESTEVENNER OG VERSTEVENNER

Kjære folk!

Tidlig på 1980-tallet hadde jeg en ganske aktiv skriveperiode. Det var før det som tidligere het Norsk Lærerlag kom inn i livet mitt og la beslag på mye av både tidsbruk og tankevirksomhet. Da jeg rydda opp i skrivebordsskuffene mine her en dagen, fant jeg flere bunker med dikt fra denne tida. Noen av dem lå i en mappe merka «bestevenner og verstevenner». Nå, mer enn 30 år etter at de ble skrevet, vil jeg gi dem en plass her. Dette er slett ingen stor kunst, og jeg verken retter eller sensurerer. De som vil lese, de vil få det servert akkurat slik jeg som 30-åring putta det i skuffen min.

img_2108

Fortsett å lese «BESTEVENNER OG VERSTEVENNER»

NYTTÅRSTANKAR

Kjære folk!

No ved nyttårsskiftet kan det for oss alle vere både godt og vondt dersom me tek oss tid til å tenkje litt etter, – og me bør vel gjere det av og til. Etter som eg blir eldre, tek eg meg oftare og oftare i å dvele ved tida som har gått. Eg sender tankar til dei som var her før meg og lurar på om nokon tek imot. Samstundes freistar eg å byggje håp rundt dei som kjem etter, og eg undras om dei kjem til å merke det.

IMG_2021 (1)

Fortsett å lese «NYTTÅRSTANKAR»

SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det er ikkje alltid berre greitt. Heller ikkje, eller kanskje slett ikkje, er gleda berre glede i adventstida. Her er ei lita førjulskjensle frå rundt heimen min i går. Eg trur på at den aller finaste gleda er den som har molltonen i seg.

Sjølvsagt er det fint
med desse lysa,
men det er trist óg

IMG_1942

Fortsett å lese «SOM FROSTROSENE»

EN SÆR, LITEN GLEDE

Kjære folk!

I dag vil jeg dele en liten glede som nok mange vil mene er ganske sær: Jeg liker å vente.

Å vente er definert som å avstå fra å gjøre noe over en viss tid ved å sitte eller å stå stille på en viss plass eller ved å la en situasjon hvile. Slik venting skjer vanligvis fordi det en venter på først inntreffer senere.

Fortsett å lese «EN SÆR, LITEN GLEDE»