I dag er det fastelavnsundag – blant anna. Frå gammal tid var dette kvelden før byrjinga på fastetida, og det var om å gjere å få i seg næring. I dag er det mange som kallar dagen for bollesundag. Faste skal me ikkje, men bollar, det vil me ha. Men før bollefesten tek til, er det tid for ein sundagsblogg.
Eg tenkjer på det av og til at dette kjem eg sannsynlegvis til å sakne. Men ein kan ikkje få alt her i livet. Eg må i alle fall ta meg tid til å nyte det medan eg har det.
I dag er det Samefolkets dag. Denne nasjonaldagen vart vedteken på Samekonferansen i 1992, og er felles for alle samar i Noreg, Finland, Sverige og Russland.
God sundagsmorgon til dykk alle! I dag inneheld bloggen min litt hundre år gammal historie, ein god porsjon ettertanke og ei handfull takksemd blanda med litt empati. Eg håpar de tek imot.
Eg er både litt forundra og ganske glad for at dei som les bloggen min viser så stor interesse for den prosessen me er midt oppi. Det gjer at eg har noko å skrive om. I dag vil eg difor vise fram litt meir av korleis det no ser ut i det som etter kvart skal bli heimen vår.
Det hender at eg tenkjer på litt anna enn hus og. Her er to små eksempel: – I Holmestrand har vinteren regna vekk, og eg vil jo helst ha skikkeleg vinter når det er vinter, men det hender at det er vakkert her likevel.
Slik var det då eg vakna i går.
– Sist helg fekk eit oppslag i Dagbladet pulsen min til å stige såpass høgt at eg måtte skrive litt om det. Men fyrst hus.
I dag er det heile 30 år sidan me tok imot meldinga om at kong Olav var død, og kong Harald overtok som statsoverhovud. Eg var i Oslo berre nokre dager etter, og hugsar godt at Slottsplassen var fylt av blomar og ljos. Kong Harald har fleire gonger snakka om den varmen og trøysta han kunne kjenne.
God sundagsmorgon! Til jul var eg heldig å få Hans Børli «Samlede dikt» av ei god venninne. I dikta hans er det mykje å finne både til glede og til ettertanke. Eg opnar bloggen min i dag med eit Hans Børli-dikt som eg synes høver til desse dagane med så skiftande kjensler.
Dagene Dagene kommer, kommer – De ser på meg, ventende, fylt av lys som håper. Så dimmes de i kvelden, bortvendt, sårt – Lik barneøyne som strålte av en forventning som brast