Identitet – Kjære folk

SLIKT SOM ENDRAR EIT MENNESKE FOR ALLTID

For nokre dagar sidan dukka det opp ei liste på Instagram, – eller var det på Facebook. Uansett så har ein eller annan algoritme (eller ein slags avansert formel) funne ut at eg interesserer meg for slike lister. Eg skal ikkje nekte for at berekninga er rett. Denne gongen handla det om slikt som endrar eit menneske for alltid. Eg las og fann raskt ut at det sannsynlegvis er heilt sant og at det er akkurat slike hendingar i livet som det festar seg massevis av kjensler til. Eg ser også at det er nettopp desse punkta som har sett så djupe spor at det har blitt dikt av det.

Det fyrste punktet var
Å flytte heimanfrå
Eg var 19 år, hadde fått meg lærarpost ved Blomvåg skule to og ein halv time med båt frå Bergen. Eg budde utan bad, berre ei av platene på komfyren virka, det var minst 15 meter til utedo, haust- og vinterstormane blæs folk over ende, eg byrja å røyke rullings, sparte bra med pengar og fann ut at det var kjekt å vera lærar.

***Lærar utan utdanning saman med den fine gjengen i 1. klasse ved Blomvåg skule.***

Fortsett å lese

Å OPPLEVE OG Å LEVE OPP TIL

Kjære folk!

Me er snart midt i juni, om berre nokre dagar tek om lag 650.000 grunnskuleelevar sumarferie og i dag er det nøyaktig 109 år sidan det vart vedteke at norske kvinner skulle ha stemmerett. Ingenting av dette skal få plass her på bloggen min sjølv om det kan vere litt av kvart å meine om både lengda på skuleferien og om likestilling mellom kjønna.

I dag er det samanhengen mellom orda «opp» og å «leve» som har starta tankerekkja mi. Sidan det blant anna skulle handle om å leve opp til, vart også ordet «forventning» umogeleg å koma utanom. Men fyrst litt om å opp–leve.

Eg gler meg over alle dei fine detaljane rundt huset vårt.

Fortsett å lese

MINNEKNAGGAR OG ANDRE DØROPNARAR

Kjære folk

Det var ein strålande marsdag. Eg gjekk tur gjennom Gamlevegen. Himmelen var ljosblå, sola vermde i kjakane og ein liten vind ruska meg i håret. Medan eg gjekk der, kom minna susande og på null komma niks var eg ti år og påskeferien hadde nettopp starta.

Her i Gamlevegen hadde eg min trygge leikeplass.

Fortsett å lese

GLEDA OVER Å VERE LITT GAMMAL

Kjære folk!

Eg vil så gjerne skrive vakkert om det å eldast.
Sjølvsagt er det litt vemodig å vere vitne til at kroppen forfell, men eg græt ikkje sjølv om spegelen fortel meg at utsida mi driv på med å tape kampen mot forfallet.

Eg vil så gjerne skrive noko vakkert om å bli gammal.

Eg likar best å skrive om slikt som kan vere vanskeleg å setje ord på. I dag vil eg freiste å skrive vakkert om å bli gammal.

Fortsett å lese

ALT DET EG HAR MED MEG HEIMANFRÅ

Kjære folk

Etter at eg kom til Ål, får eg stadig høyre dette:
– «Du liknar veldig på mor di.»
– «Du har same farten som far din, du.»

Dette har fått meg til å tenkje over alt det eg har fått med meg vidare i livet frå desse to.
Eg kan også kjenne meg litt stolt når eg presenterer meg og eg får høyre den andre seie «Erlandsrud, ja, dei hugsar eg godt.»

Fortsett å lese

DERSOM EG PUTTA LIVET MITT NED I EIN KOMMODE

Kjære folk!

September er ein vakker månad, ikkje sant? Eg går ut på trappa og helsar «Hei på deg, haust!» før eg tuslar ut i det doggvåte graset.

Eg likar det friske draget i den skarpe og kjølege lufta. Eg nyt dei vakre fargane ute og gler meg over den lune stemninga inne. Framleis kan eg pusle i hagen og plukke med meg inn ein glad, liten haustbukett.

Denne vart plukka i går for å pynte opp i gjestehuset.

Men det var ikkje hausten eg skulle skrive om i dag.

Fortsett å lese

HALLINGVÅR, PERLER I MAIKJEDET OG MIN EIGEN HAGE

Kjære folk!

No er det tre veker sidan sist eg sette meg ned for å skrive, og for å seie det forsiktig; det har vore innhaldsrike dagar. Av og til tuslar livet sakte framover dag for dag utan at eg tenkjer nemneverdig over det. Andre gonger tek livet sjumilstøvlane på seg og bykser av garde. Dei siste vekene har eg kjent det slik, for plutseleg var alt heilt annleis.

For ei veke sidan heisa me vimpelen for fyrste gong, – og dersom du ser svært godt etter, kan du skimte det som etter kvart skal bli ute-juletreet vårt.

Fortsett å lese

BRUKTE BØKER, «PURE AWESOMENESS» OG SNART VÅR

Kjære folk!

Det er godt å ha fine ting å sjå fram til, og det er jo ikkje så forferdeleg lenge til me kan høyre smeltevatnet sildre i takrenna og kjenne ettermiddagssola varme. Eg gler meg til slike småting som å plante stemorsblomar i krukker ved inngangsdøra og plukke hestehov og setje dei i eggeglas på kjøkkenbordet.

Det er ei lukke å vite at det er ein vår som ventar på oss.

Fortsett å lese

HELGERUD-HUSET, Å HØYRE TIL OG NOKOLUNDE

Kjære folk!

God sundagsmorgon til dykk alle! I dag inneheld bloggen min litt hundre år gammal historie, ein god porsjon ettertanke og ei handfull takksemd blanda med litt empati. Eg håpar de tek imot.

Fortsett å lese

VAKKERT OG NYTTIG OG STRAM MAGE

Kjære folk!

Eg er både litt forundra og ganske glad for at dei som les bloggen min viser så stor interesse for den prosessen me er midt oppi. Det gjer at eg har noko å skrive om. I dag vil eg difor vise fram litt meir av korleis det no ser ut i det som etter kvart skal bli heimen vår.

Det hender at eg tenkjer på litt anna enn hus og. Her er to små eksempel:
– I Holmestrand har vinteren regna vekk, og eg vil jo helst ha skikkeleg vinter når det er vinter, men det hender at det er vakkert her likevel.

– Sist helg fekk eit oppslag i Dagbladet pulsen min til å stige såpass høgt at eg måtte skrive litt om det. Men fyrst hus.

Fortsett å lese